januar 31

Nordmenns blodtrykk er blitt markant forbedret

Verdens største blodtrykksstudie viser at blodtrykket i rike land har blitt lavere de siste 40 årene, dette gjelder også i Norge.

Studien ble publisert i tidsskriftet The Lancet i november 2016 og omfatter nær 1500 enkeltstudier fra hele verden. Både Folkehelseinstituttet, Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har bidratt med data til studien. Datagrunnlaget ble brukt til å beregne trender i blodtrykk mellom 1975 og 2015 der hele verden er inkludert.

Det har skjedd store endringer når det kommer til hvem som har høyt blodtrykk, og hvor det er en positiv utvikling:

Mens blodtrykket var høyt i den vestlige befolkningen og lavt i fattige land i 1975 – er nå situasjonen snudd på hodet: Blodtrykket er blitt lavere i rike land, mens det har vært en kraftig økning i fattige land.

Tromsøundersøkelsen



I Tromsøundersøkelsen følger forskerne utviklingen i folks helse over flere tiår. Blodtrykket til nesten 40 000 mennesker født fra 1905 til 1977 er blitt fulgt. Og fra 70-tallet fram til 2008 er tallene tydelige – blodtrykket til befolkningen har gått kraftig ned.

Førsteamanuensis Laila Hopstock (bildet) ved UiT Norges arktiske universitet sier til NHI.no at de har sett utviklingen med lavere blodtrykk en stund. Tromsøundersøkelsen viser nå at utviklingen gjelder begge kjønn og alle aldersgrupper.

Hun forteller at nedgangen ikke kun er en effekt av bedre blodtrykksbehandling:



– Vi oppdager høyt blodtrykk oftere og behandler mer aggressivt enn før. Men vi har gjort analyser av de som ikke står på behandling for høyt blodtrykk, og vi ser de samme resultatene der. Også blant de med normale verdier, går blodtrykket ned, sier hun.

Hva som er årsaken til nedgangen i vestlige land, er uklar.

  • Men mye har skjedd på 40 år. Vi er blitt sunnere og røyker mindre. På 70-tallet røykte 60 prosent av alle menn i alderen 40-49 år, mot 10 prosent i dag. Det er en enorm nedgang sammenlignet med dagens situasjon, sier Hopstock.

I tillegg spiser vi annerledes.

  • Nasjonale kostdata viser at vi har mer tilgang på frukt og grønt. Vi bruker mer vegetabilsk olje og bruker mindre salt, sier Hopstock.

Men forskningsresultatene er ikke fri for paradokser:

Samtidig som blodtrykket går ned, blir vi stadig tykkere. Dette skulle tilsi at blodtrykket blir høyere, men så skjer det motsatte.

  • Høyt blodtrykk blir jo behandlet. Men samtidig er det noe som har skjedd i hele befolkningen – både det syke og det normale blodtrykket har gått ned, sier hun.

Selv om dette er gledelig nyheter, har vi ifølge Hopstock noe å strekke oss etter.
– Vi bør uroe oss for at det blir store forskjeller i samfunnet med store ytterligheter. Det er fremdeles grupper i befolkningen som røyker og har en usunn livsstil. Vi må få hele befolkningen med, og vi må jobbe for å forhindre store sosioøkonomiske forskjeller.

Blodtrykk og levekår

Undersøkelsen som nylig ble publisert i The Lancet, viser at nedgangen i blodtrykket har skjedd i hele den rike verden. Høyinntektsland i Vesten og asiatiske stillehavsland hadde det høyeste blodtrykket i verden i 1975, men har nå noen av de laveste.

  • Man vet ikke sikkert hvorfor blodtrykket har sunket i høyinntektsland de siste 40 årene. Man finner det motsatte bildet for lavinntektsland. Dette kan tyde på at blodtrykksnedgangen i rike land er knyttet til bedre levekår med generelt bedre helsetilstand og med bedre tilgang på friske grønnsaker og frukt. Personer med høyt blodtrykk vil nok i tillegg fanges opp tidligere og følges opp bedre i rike land, sier Inger Ariansen (bildet), forsker ved Folkehelseinstituttet, til NHI.no i en epost.

Færre mennesker med høyt blodtrykk i vår del av verden vil bety mye for folkehelsa.

  • Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt og hjerneslag, og vi kan anta at nedgang i blodtrykk bidrar til færre nye tilfeller av hjerneslag og hjerteinfarkt, sier hun.

Innholdsbasert / foto via : Norsk Helseinformatikk / Av: Marthe Lein, journalist