mai 16

Hvor giftige er vi?

For første gang skal det samles data og kunnskap om hvor mye miljøgifter europeere har i kroppen. 26 land deltar i prosjektet som går over fem år. I Norge ledes prosjektet fra Folkehelseinstituttet.

via Folkehelseinstituttet 

100 millioner nye stoffer er kommet på markedet de siste 50 årene. En god del av disse er miljøgifter, og vi kjenner langt fra hvordan disse stoffene virker inn på helsa.



– En del land har allerede nasjonale ordninger for å måle miljøgifter i befolkningen og i Europa foregår det mye forskning på miljøgifter. Likevel mangler samlede oversikter over utbredelse av enkeltstoffer, sier avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Cathrine Thomsen som er prosjektleder i Norge.

Vi vet heller ikke hvilken betydning det har at vi utsettes for blandinger av miljøgifter og hva det betyr for helsa– den såkalte «cocktaileffekten». Det mangler også oversikt over hvilke kilder til miljøgifter som betyr mest.

Prosjektet har fått navnet European Human Biomonitoring Initiative (HBM4EU). Biomonitorering vil si å måle mengden av et bestemt stoff (for eksempel en miljøgift) i kroppen. Ofte blir disse målingene gjort i blodprøver eller urinprøver.

HBM4EUs norske prosjekt har et foreløpig budsjett på 625 063 Euro, det vil si cirka fem millioner norske kroner.

Overordnede mål for HBM4EU

•Lage felles standarder for prosedyrer og måleverktøy til bruk i prosjektet

•Sammenstille og gjøre data tilgjengelige via IPCheM (en online plattform for måledata utviklet av EUs forskningssenter JRC)

•Få oversikt over nivåene av miljøgifter i befolkningen og kildene til disse stoffene

•Utvikle nye metoder for å finne ut hvordan ulike mennesker reagerer på miljøgiftene, samt finne ut om disse kan være årsaker til helseproblemer

•Gi politikere, beslutningstakere og befolkningen forskningsbasert kunnskap om helserisiko knyttet til kontakt med miljøgifteneForbedre risikovurderingene i Europa gjennom effektiv bruk av data fra HBM4EU.

Miljøgifter

Aktuelle miljøgifter er blant andre plastmyknere (ftalater), bisfenoler, per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS), flammehemmere, tungmetallet kadmium, krom, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), og aniliner. Listen skal utvides allerede neste år.

Aktuell link