oktober 30

Kirkens Bymisjon deler ut 15.000 hjemmestrikkede skjerf

1.November skal bli årets varmeste dag når de oransje skjerfene deles ut i hele landet. I løpet av noen få år har antallet skjerf økt kraftig. Fra 300 skjerf i Oslo i 2012, til 10.000 skjerf i fjor og i år hele 15.000 skjerf over hele landet i år.

Dugnad

  • Det er fantastisk å være vitne til denne unike dugnadsånden! Mennesker i hele Norge har den siste måneden strikket for alle som trenger det og for et varmere samfunn, sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon Adelheid Firing Hvambsal.

De oransje skjerfene deles ut – helt gratis – over hele landet og dette markerer starten på Kirkens Bymisjons juleaksjon “Gled en som gruer seg til jul”. Kirkens Bymisjon oppfordrer alle som vil, til å forsyne seg med et skjerf og bære dette fremover.

For mange forbindes ikke jula med glede. Blant mennesker fra rus- og gatemiljøene er førjulen og julehøytiden ofte en smertelig påminnelse om ensomhet, brutte familierelasjoner, fattigdom og følelsen av å «stå utenfor».

-Norges varmeste

  • Vi kaller det oransje skjerfet for Norges varmeste skjerf. Vi ønsker et varmt og inkluderende samfunn i en førjulstid som er tung for mange. Når du tar på deg det oransje skjerfet blir du ikke bare fysisk varm, men du signaliserer også at du er for et varmere samfunn, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal.

De oransje skjerfene er resultat av en landsomfattende strikkedugnad, som har engasjert tusenvis av personer, deriblant kjendiser, Kirkens Bymisjons gjester og brukere, foreninger, pårørende, næringslivsledere og privatpersoner.

Med utdeling av de oransje skjerfene starter Kirkens Bymisjon opp årets juleaksjon Gled en som gruer seg til jul, hvor en kan gi et bidrag slik at vi kan holde våre kafeer og møteplasser åpne i julen og gjennom hele året.

  • Vi ønsker å bidra til et litt varmere samfunn. Vi tror at færre gruer seg til jul om fellesskap og samfunnet rundt oppleves som varmt og inkluderende. I Kirkens Bymisjon har vi et spesielt fokus på å invitere mennesker fra rus- og gatemiljøene til måltider og fellesskap på våre kafeer og møteplasser, sier Hvambsal.