iØSTFOLD

Foreslår pantesatser på 2 og 3 kroner

Miljødirektoratet holder fast på forslaget om å øke panten på bokser og flasker til 2 og 3 kroner for å øke innsamlingen av drikkevareemballasje og redusere forsøpling. -Vi foreslår at de nye satsene tas i bruk fra 1. januar 2018 skriver Miljødirektoratet i en artikkel.

RETURORDNINGER

Returordninger legger til rette for innsamling og forsvarlig behandling av avfall. I Norge har vi lenge hatt retursystem for drikkevareemballasje. Emballasje på drikkevarer er pålagt avgifter. Produsentene av drikkevarer får redusert avgift tilsvarende mengden de klarer å samle inn.

Panteordningene for flasker og bokser har eksistert i en årrekke. Emballasje uten pant samles i stor grad inn gjennom den kommunale eller interkommunale avfallsinnsamlingen.

Høring

Miljødirektoratet har gjennomført høring av forslaget om økte pantesatser, og opprettholder forslaget om å øke panten til 2 kroner for flasker og bokser under en halv liter, og 3 kroner for drikkevareemballasje over en halv liter.

Les høringsuttalelser og høringsdokumenter her

90-tallet

– Pantesatsene har ikke vært justert siden begynnelsen av 90-tallet, og den reelle verdien er omtrent halvert. Vi tror høyere pantesatser på 2 og 3 kroner vil bidra til økt innsamling, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Mange ønsker høyere pantesatser enn 2 og 3 kroner for å oppmuntre folk til å samle inn flere bokser og flasker. Det kan umiddelbart synes som et godt insentiv til økt innsamling, men for høye pantesatser kan virke mot sin hensikt.

– Hvis pantesatsene økes for mye, kan det bli billigere for produsentene å la være å samle inn drikkevareemballasjen. Det kan føre til lavere innsamling. Pantesatser som er mye høyere enn i våre naboland, kan også føre til økt handelslekkasje fordi produktene blir oppfattet som dyrere. Det kan øke forsøplingen fra mer importert emballasje som ikke vil ha pant i Norge. Høye pantesatser øker også risikoen for falsk merking av emballasjen og organisert svindel, sier Hambro.

Lik pantesats i alle ledd

I dag er pantesatsen mellom produsentene av drikkevarer og utsalgssteder høyere enn pantesatsen du først betaler og deretter får tilbake når du leverer inn tomemballasje i butikken. Dette ble innført for å belønne de utsalgsstedene som tar imot større mengder drikkevareemballasje enn de selger. I dag følger ikke bransjen dette kravet, men gir utsalgsstedene en godtgjørelse på 20 øre per boks og 25 øre per plastflaske.

I forslaget som Miljødirektoratet nå sender Klima- og miljødepartementet, er kravet om differensierte pantesatser foreslått fjernet. Det betyr en forenkling av regelverket fordi markedet selv regulerer dette.

Miljødirektoratet anbefaler også at bransjen får lengre tid til å innføre de nye pantesatsene.

– Det er mange produkter som skal merkes om, og vi lytter til bransjen når de sier at det er behov for mer tid. Lengre overgangsperiode betyr at vi unngår at flasker og bokser må kastes på grunn av feil merking, og vil redusere kostnadene for produsentene av drikkevarer, sier Hambro.

Miljødirektoratet foreslår at de nye pantesatsene innføres 1. januar 2018, men at produsentene står fritt til å bruke eksisterende pantesatser frem til 1. september 2018.

Tydeligere pantemerke

Det foreslås også at emballasjen skal merkes tydelig med pantesats for å gjøre det lettere for forbrukerne å skille mellom flasker og bokser med og uten pant.

– Dette vil øke innsamlingen og redusere forsøplingen. Det er bra for miljøet, understreker miljødirektør Hambro.

Vil ha effektiv innsamling

I Norge samler ti ulike retursystemer inn det meste av drikkevareemballasjen. En stor andel av boksene og flaskene har pant. I 2016 ble det samlet inn rundt 1,1 milliarder bokser og flasker med pant i Norge.

Returandelen er høy, men det er fortsatt drikkevareemballasje på avveie som forsøpler miljøet og naturen.

Innholdsbasert / aktuell link / Miljødirektoratet