desember 05

Norske 5. klassinger leser nest best i Norden

Over halvparten av norske femteklassinger er på de to høyeste nivåene i leseferdigheter. – Dette er veldig bra, og viser at den systematiske satsingen på lesing har gitt resultater, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en melding.

Finland

Av de nordiske landene er det kun Finland som har bedre resultater i lesing enn Norge, ifølge PIRLS 2016 (Progress in International Reading Literacy Study). Undersøkelsen kartlegger leseferdighetene til elever rundt 10-års alder. I Norge vil det si elever på 4. og 5. trinn.

– Siden 2011 har Norge fått flere elever i toppsjiktet og færre elever på de laveste mestringsnivåene. De gode resultatene bekrefter inntrykket fra forrige PISA-undersøkelse, der norske 15-åringer også gjorde det svært bra i lesing, sier kunnskapsministeren.

«Lesedugnad» gir resultater

Mens 52 prosent av de norske 5. klassingene lå over middels mestringsnivå i 2011, er denne andelen økt til hele 58 prosent i 2016.

– Dette er en viktig undersøkelse fordi den viser hvor godt elevene leser etter fire – fem år på barneskolen. Da skal de ha knekt lesekoden, og være i stand til å få kunnskap om andre fag ved å lese, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Erik Bolstad Pettersen.

– De gode leseresultatene er ikke tilfeldige. Med innføringen av Kunnskapsløftet fikk vi mer fokus på grunnleggende ferdigheter. I tillegg har det vært en rekke nasjonale og lokale lesesatsinger, hvor både elever, lærere og foreldre er blitt engasjert. Det har rett og slett vært en formidabel lesedugnad i skolen som nå gir resultater, understreker Røe Isaksen.

Store kjønnsforskjeller

Norsk skole har også utfordringer når det gjelder leseopplæringen. Dette gjelder særlig de store kjønnsforskjellene og andelen gutter på lavt nivå i lesing. Mens bare seks prosent av jentene på 5. trinn er på lavt mestringsnivå, gjelder dette nesten dobbelt så mange av guttene. Kjønnsforskjellene er større i Norge enn i Danmark og Sverige, og har økt siden 2011.

– Dette bekrefter dessverre inntrykket av at guttene sliter mer enn jentene på skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Tidligere i år satte regjeringen ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Utvalget ledes av Camilla Stoltenberg.

– Vi trenger mer kunnskap om de økende kjønnsforskjellene. Jeg ser derfor frem til at utvalget skal komme med sin rapport, understreker Røe Isaksen.

Minoritetsspråklige leser bedre

PIRLS 2016 viser at minoritetsspråklige elever i Norge leser stadig bedre, og at forskjellen mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever har minsket. For elever som «av og til» snakker norsk hjemme har leseferdighetene økt med 18 poeng, som tilsvarer nesten et halvt skoleår.

– Norge er det landet i Norden med minst forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever. Men også her gjør kjønnsforskjellene seg gjeldende, og minoritetsspråklige jenter leser betydelig bedre enn minoritetsspråklige gutter, forklarer Erik Bolstad Pettersen i Utdanningsdirektoratet.

PIRLS 2016 viser at antall bøker i hjemmet og foreldrenes utdanningsnivå har større betydning for elevenes leseferdigheter enn om de snakker norsk hjemme. Undersøkelsen viser også at barn som har gått mer enn tre år i barnehage, i snitt har høyere leseskår enn barn som har vært kortere tid i barnehagen.

Gode leseferdigheter på nett

Norge har for første gang deltatt i en ny undersøkelse kalt ePIRLS, som tester elevenes evne til å finne og bruke informasjon på internett. Norske elever viser gode leseferdigheter også i denne undersøkelsen. Kun ett av de 14 landene som deltok har bedre resultat enn Norge.

– Å være god til å lese er ikke bare viktig for videre utdanning og arbeid, det er også avgjørende for å delta i samfunnet. For å gjøre seg opp sin egen mening og delta i demokratiet må man kunne sortere store mengder informasjon på kort tid på nettet og i sosiale medier, understreker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

FAKTA

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger og sammenligner leseferdighetene til elever rundt 10-års alder. I Norge vil det si elever på 4. og 5. trinn.

Norske elever på 5. trinn presterer på et høyt nivå i lesing. Sammenlignet med de andre nordiske landene skårer Norge bedre enn Danmark og likt med Sverige. Bare Finland presterer signifikant bedre enn Norge av de nordiske landene.