desember 11

Mikroplast i blåskjell langs hele kysten

Ny undersøkelse bekrefter at det er mikroplast i blåskjell langs hele norskekysten. Fire av fem undersøkte skjell har fått i seg plastpartikler opplyser Miljødirektoratet i en artikkel.

MYE PERLEMOR I BLÅSKJELL MED MIKROPLAST

Det ble observert at flere av de undersøkte blåskjellene med mikroplast inneholdt store mengder perler.

•Skjellene bruker perlemor for å rengjøre og gjøre skallet glatt på innsiden, og danner perler ved å kapsle inn irriterende partikler. Slik hindrer de at bløtvevet pådrar seg skader.

•Å produsere perlemor og perler koster skjellet energi, og det må regnes som en biologisk effekt.

•Det trengs å forskes mer for å forstå den direkte koblingen mellom mikroplast i blåskjell og deres produksjonen av perlemor, og hvilken biologisk betydning det kan ha.

Den nye undersøkelsen bekrefter at mikroplast tas opp av blåskjell og at det foregår langs hele kysten.

– Mikroplasten finnes trolig i hovedsak i fordøyelsessystemet hos dyr, men siden vi spiser hele dyret av blåskjell, kan mikroplast havne på norske middagsbord. Det alvorlige miljøproblemet forsøpling av hav prøver Norge å løse gjennom internasjonale, nasjonale og lokale tiltak, sier direktør Ellen Hambro for Miljødirektoratet.

Mikroplast i 77 prosent av blåskjellene

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) testet målemetoder for mikroplast i blåskjell og i havbunnen.

Det ble undersøkt for mikroplast i 252 blåskjell fra 13 prøvetakingsstasjoner langs norskekysten og 16 prøver av sedimentene på havbunnen ved 4 stasjoner. Resultatene viste at 193 av blåskjellene inneholdt plast. I gjennomsnitt inneholdt hvert skjell 1,84 partikler.

Det ble funnet mikroplast i minst ett blåskjell ved alle de 13 målestasjonene langs norskekysten. Skjell ved Skallneset i Finnmark hadde i gjennomsnitt fått i seg mest plast. Kart: Nyhetsgrafikk. Kilde: NIVA.

Vet ikke nok

– Foreløpig vet vi ikke nok om hvilke faktorer som påvirker verken tilstedeværelsen av mikroplast i vannmassene eller opptaket i blåskjellene. Transport av mikroplast over store avstander med havstrømmer, lokale forhold på voksestedet og skjellenes størrelse og levesett kan ha betydning, sier NIVA-forsker Amy Lusher.

Metodisk er det fortsatt noe utviklingsarbeid som gjenstår før vi kan bruke resultatene fra blåskjell til å sammenligne plastforurensningen mellom ulike steder.

Overraskende plast-funn

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Det blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet.

De fleste partiklene som ble funnet i denne undersøkelsen var fibre, og mesteparten var av semi-syntetisk plast (kjemisk modifisert cellulose). Det overrasket forskerne.

– Vi hadde forventet å finne mer av de «klassiske» plasttypene som polyetylen eller lignende, men dette er et spennende funn som vi må finne ut mer av. Selv om semi-syntetisk plast er basert på naturlige materialer, er det ikke sikkert at det er noe bedre for miljøet, i og med at det er modifisert kraftig fra naturlig cellulose og trolig også brytes sakte ned, sier Amy Lusher i NIVA.

Alle må hindre plastforsøpling

Alle samfunnssektorer i Norge må forhindre utslipp av plastavfall. Miljødirektoratet arbeider med en rekke tiltak mot marin forsøpling og mikroplast på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Marin forsøpling

• Rydding av strender og sjøbunn i alle landsdeler er prioritert i fordelingen av årets 60 millioner kroner i tilskuddsordning mot marint avfall.

• Vi lager forslag til produsentansvarsordning for utrangert utstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen.

• Vi utreder et system som sikrer at fiskere og andre enkelt og gratis kan levere marint avfall som er tatt opp fra havet. Dette skal overta for dagens ordning «Fishing For Litter».

• Vi følger opp at renseanleggene gjør tiltak for at biofilmbærere – små plastsylindre som tilsettes renseanlegg for å gi større grobunn for mikroorganismer som renser avløpsvann – ikke kommer på avveie.

• Forskningsmiljøer gir oss innspill til fremtidig forskning for å tette kunnskapshull.

Innholdsbasert / foto via Miljødirektoratet / aktuell link