februar 09

Arbeidsgruppe vil styrke utdannelsen av politifolk..

Norsk politi trenger mye større kompetansebredde enn i dag. Politiet vil ikke være i stand til å løse samfunnsoppdraget i fremtiden hvis ikke rekrutteringen og etterutdanningene endres vesentlig.

Det mener en arbeidsgruppe som på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert politi- og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende tiårene. Arbeidsgruppen, som har bestått av representanter fra flere politidistrikter og særorganer, konkluderer med at politiets arbeidsoppgaver allerede i dag, og særlig fremover, forutsetter mye bredere kompetanse enn etaten har i dag skriver Politidirektoratet i en melding.

Endringslyst

Politidirektoratet fikk i juni 2017 i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å vurdere politi- og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende tiårene.

Spesialrådgiver Joakim Lystad har vært utlånt fra Helse- og omsorgsdepartementet for å arbeidsgruppen som nå fremlegger en rapport om dette. I rapportens forord skriver Lystad at den viktigste konklusjonen etter hans mening er at politiet i større grad enn i dag må sette seg selv i førersetet for de endringene samfunnet krever av etaten.

-Etaten selv har best forutsetninger for å vite hvilke endringer som må gjøres for å endre seg raskere enn samfunnet rundt den. Kulturen og kompetansen i etaten må derfor kraftig rettes mot generell endringsvilje, endringslyst, strategisk endringsevne og åpenhet mot ny kompetanse. Man må endre seg selv før man blir irrelevant og andre begynner å endre en, skriver Lystad.

Spesialister

I rapporten foreslår arbeidsgruppen en rekke tiltak som kan styrke norsk politi. Blant annet bør det vurderes om politihøgskoleutdannelsen kan deles i faglinjer eller spesialiseres på andre måter.

-Vi vil fremover trenge mer politi med spesialisering innen etterretning, forebygging, etterforskning og operative disipliner ved siden av dagens generalistpoliti. Andel ansatte med en generalistutdanning må opprettholdes innenfor trygghets- og ordensoppgavene, heter det blant annet i rapporten.

Samstemte tilbakemeldinger

Bakgrunnen for forslagene er en rekke intervjuer med toneangivende personer i og utenfor politiet. På intervjulisten står blant annet ulike deler av Forsvaret, Riksadvokaten, PST, Justis- og beredskapsdepartementet, flere deler av høgskole- og universitetssektoren, i tillegg til etatens egne fagforeninger, medarbeidere i førstelinja og ledelsen i politiet. -Tilbakemeldingene var nokså samstemte; forventningene til hvilke oppgaver politiet skal løse og hvordan politiet skal løse disse, vokser og er i sterk utvikling, sier avdelingsdirektør Karin Aslaksen i Politidirektoratet.

-For 10-20 år siden snakket man ikke om etterforskning av overgrep mot barn på nett, eller forebygging gjennom nettpatruljering. Dette er områder som var vokst frem i takt med internetts utbredelse, og samfunnet forventer at politiet skal ta hånd om disse sakene. Det er også områder som tidligere ble sett på som del av den private sfæren, som nå er politisaker. Dette omhandler ofte vold i nære relasjoner, sedelighetssaker og vold mot barn. For at politiet skal greie å løse disse raskt og effektivt, må vi ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å hånd om disse sakene, sier avdelingsdirektør Karin Aslaksen i Politidirektoratet.

ID-tyveri

-Et annet eksempel på raskt voksende saksområder er ID-tyveri. Sakene er ofte komplekse, med et økonomisk aspekt og ofte internasjonale bånd. Denne typen saker kan derfor ofte kreve både kompetanse innen cyber, økonomi, ID-faget i tillegg til etterforskningskompetanse. Samtidig ser vi at kapasiteten innen en del oppgaver knyttet til forvaltning, støtteoppgaver og sivil rettspleie fremover vil kunne reduseres gjennom digitalisering og automatisering. Dette forutsetter at vi får på plass nye løsninger og systemer, og endringer i kompetansesammensetningen, sier Aslaksen.

Kompetanse fra sivile utdanninger

Arbeidsgruppen foreslår at politiet øker og utvider sin kompetanse gjennom større rekruttering av kompetanse fra sivile utdanninger. Det er særlig behov for kompetanse innenfor informatikk, teknologi, økonomi og analyse. –Det blir like viktig at politiet kommer «når det smeller» også i fremtiden, men vi må også ha kompetanse og kapasitet til å drive etterretning, forebygging og etterforskning basert på de de forventningene befolkningen vil ha fremover. For å møte dette behovet foreslår arbeidsgruppen at det opprettes et kunnskapssenter for politietaten.

Det operative fortsatt viktig

Rapporten betyr ikke at ikke det operative arbeidet er like viktig som før. Politiets hovedoppgave er å bekjempe og forebygge kriminalitet, noe som forutsetter god responstid og responskvalitet. I tillegg anbefales å styrke kompetanse og kapasiteten til å håndtere nasjonale hendelser. Den nasjonale krisehåndteringsevnen må økes med kapasitet, fullmaktskompetanse og kunnskap til å håndtere akutte nasjonale hendelser, heter det i rapporten.

PODs vurderinger

Politidirektoratet støtter hovedretningen i rapporten om behov for spissere og dypere kompetanse.

-Det er viktig å opprettholde målet om 2 per 1000 frem til 2020. En operasjonalisering av rapportens anbefalinger krever nærmere analyse og konsekvensutredning, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Han peker på at anbefalingene støtter opp under politiets virksomhetsstrategi, og vil kunne danne grunnlag for utvikling av en nasjonal kunnskapsstrategi, kompetansestrategi og FoU-strategi. Anbefaling om et kunnskapssenter for politi- og lensmannsetaten vil bli utredet videre i den forbindelse. En rekke av anbefalingene vil medføre endringer i Politihøgskolens fagtilbud og opptak. I tillegg anbefales det alternative innganger til politiyrket. POD ønsker spesielt å følge opp disse anbefalingene, i tett dialog med departementet.

Arbeidsgruppen:

Spesialrådgiver Joakim Lystad, HOD (leder).

Tjenesteenhetsleder Marit Stigen, Trøndelag politidistrikt.

Politiinspektør Lars Blix Olsen, Finnmark politidistrikt.

Politiadvokat 2 Lars Fredrik Bråten, Sør-Vest politidistrikt.

Seksjonssjef Monica Lægreid, Øst politidistrikt.

Seksjonssjef Erik Eriksen, Oslo politidistrikt.

Spesialetterforsker Stig Andersen, Oslo politidistrikt.

Seksjonssjef Merete Klingenberg, Økokrim

Aktuell link