mars 04

Å satse på ungdom gir dobbel folkehelsegevinst..

Livsstilen i ungdomsåra påvirker både ungdommens egen helse og helsa til kommende generasjoner. Gode helsevalg tidlig i livet kan derfor gi dobbel folkehelsegevinst skriver Folkehelseinstituttet i en artikkel. Det understreker en artikkel i det internasjonale tidsskriftet Nature som Folkehelseinstituttet har bidratt med på å lage.

10-24 år

– Unge mellom 10 og 24 år er globalt en gruppe som bør bli tatt mer på alvor. Det blir ikke fokusert nok på helsa og livssituasjonen deres.  Dette er uheldig både for den enkelte ungdommen, for samfunnet de lever i og for generasjonen som kommer etter dem, sier forsker ved «Senter for fruktbarhet og helse» i Folkehelseinstituttet, Vegard Skirbekk.

Skirbekk, som òg er professor ved Colombia University i New York, er medforfatter på den ferske artikkelen «Adolescence and the next Generation» (Ungdomstid og neste generasjon) som nylig ble publisert i det internasjonale anerkjente forskingstidsskriftet Nature.

Artikkelen samanfatter et bredt datagrunnlag som viser globale trender og utvikling i helse. I arbeidet har forskerne òg sett på fellestrekk og forskjeller mellom lav- og høyinntektsland. Nedenfor tar vi for oss problemstillinger som særleg kjennetegner høyinntektsland som Norge.

Utfordringer i ungdomstida

Utfordringene for helsa til ungdom i høyinntektsland er særleg fedme og fysisk inaktivitet, rusmiddel og psykiske lidelser. Til nå har folkehelsedebatten i stor grad handla om betydningen som de ulike utfordringene har for den enkelte si helse og for samfunnet de lever i, og lite om hva de kan bety for kommende generasjoner.

Levevaner

– levevanene våre kan ha innvirkning på sæd- og eggceller før befruktning. I tillegg kan ofte vaner som en etablerer i ung alder følge oss inn i voksenlivet og bli overført til barna våre, seier Skirbekk.

Konsekvenser på sikt

De som vokser opp i dag har en lengre ungdomstid enn foreldrene og besteforeldrene deres hadde. De tar lengre utdanning, etablerer seg senere og er eldre når de stifter familie.

– Detfor er det ekstra viktig at ungdom og unge voksne kan ta smarte helsevalg som legger grunnlaget for god helse i voksenlivet. Det er det først og fremst samfunnet som må legge til rette for gjennom sosiale, emosjonelle og materielle ressurser, sier Skirbekk og trekker fram fedme som et eksempel:

– Overvekt og fedme hos barn og ungdom er et stort folkehelseproblem, fordi det gir økt risiko for sykdommer som diabetes og hjerteinfarkt senere i livet.

Her kan du lese mer via Folkehelseinstituttets nettsider