mars 13

Forbrukerrådet krever tydelige tiltak for å begrense den økende maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet..

Stadig færre aktører får kontrollere store deler av verdikjeden for dagligvarer. Forbrukerrådet krever tydelige tiltak for å begrense den økende maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet.

– Manglende konkurranse og stadig sterkere maktkonsentrasjon preger både kjede-, grossist- og produsentleddene i dagligvaremarkedet. Utviklingen er forverret de siste årene, og om ikke noe gjøres vil det bli enda verre. Trenden må snus, sier Forbrukerrådets direktør, Randi Flesland i en melding:

I høringssvaret om etableringshindre i det norske dagligvaremarkedet, beskriver Forbrukerrådet et marked preget av dominerende produsenter og handelsaktører som er tilfredse med dagens situasjon.

Les Forbrukerrådets høringssvar her

– Som forbrukere har vi liten grunn til å være fornøyde med dette. Vi sitter igjen med for mange butikker med for lavt og for likt utvalg, og må betale for mye for dagligvarene, sier Flesland.

Hun er bekymret for en utvikling der de største stadig blir større på bekostning av de små aktørene i dagligvarebransjen, og mener ansvaret for endring må ligge hos myndighetene.

I høringssvaret sitt peker Forbrukerrådet på en attraktiv og lønnsom bransje nesten uten nyetableringer som lykkes, verken i produsent- eller handelsledd.

– Det er et klart sykdomstegn, mener Flesland.

– Norske myndigheter har tidligere vist at det er mulig å gripe inn med korrigerende tiltak i markeder for å stoppe en negativ utvikling, når det er politisk vilje til dette. Et eksempel er Regjeringens inngrep som påla statsansatte på tjenestereise i en periode å velge Norwegian, sier hun.

Forbrukerrådet trekker frem en rekke tiltak for å begrense maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet som vil kunne ha effekt, og ber myndighetene utrede disse videre. Tiltakene er både knyttet til konkurransesituasjonen i detaljistleddet, produsentleddet, storhusholdning og til integrasjon mellom grossist- og detaljistfunksjoner.

– Det er lite sannsynlig at det finnes ett tiltak alene som vil løse utfordringene i dagligvarebransjen. Myndighetene må få på plass en bukett av tiltak i hele verdikjeden for å sikre en velfungerende konkurranse i dagligvarebransjen. Vi etterlyser handlekraft på vegne av forbrukerne, avslutter Flesland.

Her er ti av tiltakene Forbrukerrådet mener myndighetene bør utrede videre

• Regulere innkjøpspris («lik pris») – å sikre alle innkjøpere noenlunde ikke-diskriminerende betingelser, justert for rimelige volumbaserte kostnader

• Regulere vekst gjennom ny-etablering av butikker for å sikre fokus på dynamisk organisk konkurranse. Ut fra gitte kriterier for dominerende posisjon, bør videre vekst ved nyetablering av butikk bare skje etter søknad begrunnet i den lokale konkurransesituasjonen

• Etablere tilskuddsordning eller annen form for økonomisk insentiv for nye aktører i en oppstartsfase; ny-etableringer, bransjeglidere og/eller nye kanaler, for å sikre forbruker flest mulig handelsalternativer

• Regulere eiendomsovertakelser lokalt for å sikre et større mangfold i butikkstruktur

• Forby kryssubsidiering mellom EMV og merkevare for å sikre forbruker et størst mulig vareutvalg basert på effektive produktutviklingsprosesser

• Regulere vertikal integrasjon for å skape et bredere konkurransemangfold

• Regulere innkjøp til offentlige storhusholdningskunder for å fremme muligheten for mindre / og eller nye aktører

• Forby salg med tap fra leverandør -på varelinje-nivå, for å sikre mindre produsenter en styrket konkurransesituasjon

• Sikre transparens i betingelsessettet; overvåke forholdet mellom produktpris – rabatter – JM –  distribusjon for å redusere betydningen av «bakøkonomien». Kontrollere ytelse versus motytelse, slik at pengene i større grad følger den enkelte vare

• Pålegge grossister å betjene kunder (også konkurrerende) på rimelige og ikke-diskriminerende betingelser for å sikre alternative kanaler mellom produsent og forbruker