mars 14

-Ban­kens råd kan fort bli dyre..

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet Jorge B. Jensen. Foto: Forbrukerrådet

Ban­kens råd kan fort bli dyre

Forbrukerrådet har testet bankenes rådgivere. Bankenes råd preges i altfor stor grad av hva som er best for banken, fremfor hva som er best for kunden skriver Forbrukerrådet i en artikkel.

Forbrukerrådet har blindtestet rådgivningen hos Nordea, DNB, Danske Bank og Storebrand. Blant annet har vi sett på i hvilken grad bankene anbefaler dyre eller billige fond.

— Her er det stor variasjon mellom bankene. Nordea kommer dårligst ut, DNB kommer best ut, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet Jorge B. Jensen.

Det er godt dokumentert at de billige aksjefondene – såkalt indeksfond – i de aller fleste tilfeller gir bedre avkastning enn de dyre aksjefondene – såkalte aktive aksjefond.

— De aktive fondene er 5-6 ganger dyrere enn indeksfondene, og gebyrene spiser en stor andel av avkastningen. Her finner vi at bankene ofte gir spareråd som er bedre for banken enn for kunden, sier Jensen.

For den enkelte forbruker er det mest hensiktsmessig å plassere pengene i globale indeksfond. Det gir det beste forholdet mellom risiko og pris.

Nordea verst i klassen

Nordeas rådgivere er dårligst til å anbefale de billige fondene. Nordea skårer også lavest når det gjelder i hvilken grad de opplyser om priser på fondene. Ingen av Nordeas rådgivere vektla de årlige gebyrene da våre testpersoner ringte.

— Nordea anbefaler sine dyre fond, selv om våre og andres undersøkelser konkluderer med at de billige fondene er til beste for kunden, forteller Jensen.

Forbrukerrrådet har tidligere avdekket at Nordea helst selger de dyreste fondene til sine kunder, og at de svikter når det kommer til å opplyse om pris og kostander for fond.

Nordea forsvarer seg med at det finnes aktive fond som har prestert godt, og som vil kunne gi kunden bedre avkastning. Det mener Forbrukerrådet er en lite vitenskapelig påstand.

— Det er som å komme hjem til mor og vise frem resultatene fra noen få utvalgte fag av karakterboka. Alle fondsleverandører kan trekke frem enkeltfond som gjør det bra, også Nordea. At de peker på fire norske fond som gjør det bra, er et lite og selektivt utvalg av hvordan Nordea presterer som fondsleverandør, forteller Jensen.

Anbefalte å beholde kredittkortgjelden

Undersøkelsen viste også at kun halvparten av rådgiverne spurte sparekunder uoppfordret om kredittkort- eller forbruksgjeld. Det mener Forbrukerrådet er for lavt.

— Det er helt grunnleggende å sjekke om kunden har gjeld før kunden anbefales å kjøpe fond.  Særlig dyr kredittkortgjeld. Har kunden denne typen gjeld, skal rådgiver alltid anbefale nedbetaling før sparing, sier Jensen.

På spørsmål fra kunden om hva vedkommende burde gjøre med kredittkortgjelden, anbefalte de fleste rådgiverne i undersøkelsen å nedbetale denne før de vurderte å sette penger i fond. Men dessverre dukket det opp eksempler på det motsatte. Hos Nordea, Storebrand og Danske Bank fant man rådgivere som oppfordret kunden til å la hele eller deler av kredittkortgjelden stå, og heller bruke penger på å kjøpe fond.

— Det er svært urovekkende. I praksis har kunden da kjøpt aksjefond med kredittkort, og finansiert fondskjøpet med 25 prosent rente. Det vitner om banker med lav egenkontroll på om rådene er til gunst for kunden, sier Jensen.

Mer om undersøkelsen kan du se i NRK Forbrukerinspektørenes sending i kveld .

Vurderer du å spare i aksjefond? Se Finansportalen.no for oversikt over aksjefond.

Om undersøkelsen

• Undersøkelsen er utført sammen med Norstat og Forbrukerinspektørene.

• Hver bank er kontaktet 8-10 ganger. Vi har målt i hvilken grad de ber kunden kjøpe dyrt eller billig fond, samt om de råder kunden til å nedbetale kredittkortgjelden.

• Den tenkte kunden har arvet 300.000-400.000 kroner som vedkommende lurer på hva han/hun skal gjøre med.

• «Kunden» hadde også kredittkortgjeld på 150.000 kroner, samt boliggjeld på drøyt 1 million kroner.