april 26

Nå ryker vi i tottene på naboen..

Trær som sperrer for utsikt og sol, er en av de vanligste årsakene til nabokrangler. Illustrasjonsfoto via Gjensidige

Nå ryker vi i tottene på naboen!

1.mai-helga har for mange blitt tid for vårrengjøring i hagen. Gjensidige merker dette på at antall nabokrangler øker opplyser selskapet i en melding.

  • Hekken skal klippes, trær og greiner sages ned, bråtebrenning, hageavfall tømmes og motorsag og plenklipper durer av gårde – til naboenes store forargelse. 1. mai-helga er av erfaring en av de største nabokrangelhelgene i året, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige.

Krangler for 30 millioner kroner i året
Naboer krangler hele året, men 1. mai-helga og langhelgene i mai peker seg ut. I løpet av et år krangler vi med naboen for rundt 30 millioner kroner, viser tall fra Gjensidige og Finans Norge.

  • Nå på våren er det særlig beplantning og trær som er stridens kjerne. Men også grensedragninger mellom eiendommer, veirettigheter og nye bygg nær eller over nabogrensen er betente saker som gjerne går over lengre tid, sier Eklo.

Kostbare krangler

Går saken til retten begynner kostnadene å løpe. Rettshjelpsforsikring er inkludert i innboforsikringen, og kan være med å dekke utgifter til for eksempel advokat, retten, sakkyndige og vitner.

  • I snitt koster en nabotvist rundt 40 000 kroner, men enkelte saker kan bli mye dyrere. En kan maksimalt få dekket 100 000 kroner til rettshjelp via forsikringen, sier Eklo.

Må du varsle naboen? 

Ifølge grannelova må du varsle naboen når du går i gang med for eksempel planting, graving eller bygging. Ved bygging som ikke er søknadspliktig, er det ingen krav om at du sender formelt nabovarsel, men ifølge grannelova må du likevel snakke med naboen.

  • I tillegg kan du med loven i hånd be naboen dempe seg på søndager og helligdager. Selv om den gamle helligdagsloven er omdiskutert og mange mener den er utdatert, sier Eklo.
  • Noe så enkelt som å varsle naboene og ta en prat før en starter opp gressklipperen eller setter i gang med endringer, kan i mange tilfeller være med på å senke konfliktnivået eller løse saken helt, sier Eklo.

Lov om helligdager og helligdagsfred

Vanligste nabotvister som blir meldt til Gjensidige:

1.Trær og busker til sjenanse for utsikt eller sol, eller som blir hogd ned av naboen.

2.Uklare grenser på eiendom.

3.Vedlikeholdsutgifter på privat vei.

Nabotvister fra virkeligheten

I hatt og frakk: En mann i Oslo-området kledde seg ut med hatt og frakk, snek seg over til naboen, klatret opp i det store bjørketreet og saget av toppen som sperret for sola til sin egen bolig. Tross «forkledningen» ble mannen avslørt.

Utsikt og innsyn: Nyinnflyttet huseier gikk umiddelbart løs på den store tujahekken som sperret for utsikten. Halvt ute i nedkappingen av hekken hørtes et hyl fra nabokona, som gjennom mange årtier hadde pleiet tujahekken for at den skulle skjerme for innsyn.

Krangel om utsikt: Huseier var uenig med naboen om utsikten fra huset sitt. Krangelen eskalerte så mye at naboen illsint dumpet et lass med søppel for å hindre utsikten enda mer.

Skog uten trær: Hytteeier hadde en tomt med mange trær som skjermet for innsyn, vær og vind. Da han kom tilbake etter et tids fravær, oppdaget han til sin forferdelse at skogeieren hadde hugd ned hele skogen og hytta sto naken tilbake.

Uenig i hyttesalg: Ved salg av ei hytte, var nabobonden så uenig i salget at han plasserte rundballer i eiendomsgrensa på visningsdagen. De omringet hytta og sperret for utsikten.

Hekk til besvær: To naboer kranglet om en hekk som delte eiendommene. Saken endte i et forlik som sa at nabo 1 hadde ansvaret for å holde hekken «presentabel», mens nabo 2 selv kunne beskjære hekken dersom nabo 1 ikke opprettholdt forliket. Det oppsto en tvist etter at nabo 2 «tok seg til rette» etter forliket, mens nabo 1 ikke mente at han hadde vanskjøttet hekken og at den ville bli finn når den fikk vokse vilt.