mai 29

Språkproblem kan bli fatale i møte med helsetjensten..

– Helsetjenesten bryter loven dersom kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter ikke er god nok, sier psykolog Emine Kale ved Folkehelseinstituttet.

| FHI

I en avhandling har hun sett på samspillet mellom helsepersonell og pasienter som snakker dårlig norsk. Språklige barrierer er særlig et problem når pasienten skal kommunisere følelsene sine med helsepersonell.

– Det viktigste problemet er at helsepersonell ikke ser hele pasienten, men bare symptomene. Dermed blir følelsesmessige tema, slik som bekymringer, oversett.

Dersom en pasient feks er livredd for å ha fått kreft, men ikke får formidlet denne angsten, hjelper det ikke hvor flink legen er. Da er pasienten like redd når hun går ut av kontoret som da hun kom inn, sier Emine Kale.

Mer om Kales doktorabeid kan du lese i saken her på fhi.no: Språk for følelser hos legen?

Dette er noen av funnene

•Pasienter som snakkar lite norsk, sliter med å uttrykke bekymringene sine til legen. Det å forklare følelser, krever ofte et mer nyansert språk.

•Pasienter som snakker lite norsk ser også ut til å ha en tilleggsbekymring som er knyttet til språket, en slag «språkangst».

•Innvandrere som snakker godt norsk, uttrykte i større grad følelser og bekymring enn etnisk norske pasienter

•Legene som deltok i studien, ga i stor grad pasientene rom for å snakke om følelser.

•Kvinnelige leger hadde en mer empatisk og utforskende stil enn de mannlige.

•Legene hadde likevel en tendens til å overse de emosjonelle hinta fra pasienter som ikke snakket godt norsk.

•Ikke alle pasienter som har krav på tolk, får det.

•Det kan være vanskelig å kommunisere følelser gjennom en tredje person selv om tolken er språklig god.

– Kunnskapen til tolken er viktig for hvordan pasienten opplever kvaliteten på helsetjenesten. Dersom pasienten ikke har tillit til tolken, kan tolketjenesten motvirke formålet sitt. Dette vises i internasjonal forskning, sier Kale.

Aktuell link