juni 14

Må klippe vegkanter i juni..

Gult er ikke kult: Biolog Astrid Skrindo i Statens vegvesen omgitt av den skadelige arten russekål. Den tar rotta på det meste rundt seg og må klippes tidlig for å hindre at den spres. Foto via Vegnett / Busterud

Må klippe vegkanter i juni

-Det er viktigere å hindre at skadelige planter spres i juni enn å ha blomstrende vegkanter for bier og bilister. Hvis ikke vil blomstrende vegkanter forsvinne. Det sier biolog Astrid Skrindo i Statens vegvesen.

| via Vegnett

Brannfaren utsetter første kantslått

Den første kantslåtten må normalt være i starten på juni for å hindre at uønskede arter som lupiner og russekål frør seg. Men i år har det mot normalt vært så varmt i store deler av Sør-Norge at brannfaren har satt en stopper for arbeidet. Dermed har bier og andre pollinerende innsekter surret rundt et godt matfat i år skriver Vegnett i en artikkel.

Kantslått er helt nødvendig for å få vekk kraftigvoksende og fremmede arter som tar livet av alt rundt seg. Hvis vi ikke fjerner dem, vil vegkantene bestå av lupiner og hundekjeks eller skog om noen år.

På slutten av 1800-tallet ble hardføre hageplanter fra Nord-Amerika og Asia innført til Norge. Lupinen var blant disse. Ingen ante at dette var en skadelig plante som skulle komme til å fortrenge millioner av andre planter.

Klipper vegkanten en eller to ganger

Vegvesenet har over 150 års erfaring som landets største hageeier. De har forsket mye sammen med NMBU og Høgskolen i Sogn og Fjordane om hvordan vegkanten driftes bør driftes.

– Vi deler vegkantene inn i høytvoksende og lavtvoksende. De med lave planter klippes en gang i august. Eksempler er vegkanter gjennom skog, fjellområder og tørrbakkenger. Høyvokste vegkanter er for eksempel inntil dyrket mark. Der kan det være åkerugras eller fremmede arter som lupiner, kanadagullris, russekål hundekjeks og burot. Disse skal klippes i juni og i august for å hindre at de sprer seg. De klippes også for å hindre at åkerugras sprer seg og for å gjøre plass til flere blomster som ellers ville blitt utkonkurrert.

Skrindo sier de er klar over at dette er en veldig grov inndeling, men vegkantskjøtsel må ses i et samfunnsøkonomisk og praktisk perspektiv.

Kartlegger både skadelige og artsrike vegkanter

I Vegvesenets hundre driftskontrakter er det vurdert hvordan vegkantene skal slås, og om botaniske forhold krever spesiell drift: Entreprenør får kart som viser hva som er hvor og hva som skal gjøres, og de som kjører kantklipperne får opplæring.

Her kan du lese mer om tema via Vegnett