juli 04

Sjekk hva det koster å bo i din kommune..

VARIERER: Hvis du skal flytte eller bare er nysgjerrig på hvordan din bostedskommune ligger an, bør du sjekke tallene for 2018 hos Huseierne. Det er nemlig store forskjeller på hva man betaler fra kommune til kommune. Foto: Linda Ørstavik Öberg.

Sjekk hva det koster å bo i din kommune

På Huseiernes hjemmesider kan du ved hjelp av en kalkulator enkelt sjekke og sammenligne de kommunale gebyrene og eiendomsskatten i alle landets kommuner på et blunk.

Kommunale gebyrer slipper ingen unna, men størrelsen på dem varierer veldig mye fra sted til sted.

Hægebostad kommune i Vest-Agder er på topp med 20.850 kroner i avgifter for vann, avløp, renovasjon og feiing, mens innbyggerne i Årdal kommune i Sogn og Fjordane slipper billigst unna med 6.050 kroner.

Samme med eiendomsskatten, 290 av 422 kommuner har eiendomsskatt på bolig. Forskjellen på regningen er også her stor fra kommune til kommune skriver Huseiernes Landsforbund i en melding.

Innbyggerne i Karlsøy i Troms betaler hele 9.360 kroner i eiendomsskatt, i tillegg til kommunale gebyrer. 132 kommuner slipper unna eiendomsskatten enn så lenge.

De kommunale avgiftene fortsetter altså å øke langt mer enn den ordinære prisstigningen, og de siste ti årene har antall kommuner som krever eiendomsskatt på hjemmene våre fordoblet seg.

Østfold

Kommunale gebyrer og eiendomsskatt i kroner for en enebolig på 120 kvm i Østfold i 2017 og 2018…

Hvis du er nysgjerrig på hvordan din kommune ligger an, kan du sjekke hele rapporten her, eller teste ut egen kalkulator.

Forskjellene er store

Det var mye bråk rundt innføringen av eiendomsskatt i Oslo, men kommunen er langt fra den dyreste. I Oslo må man ut 10.708 kroner i kommunale gebyrer og 2.600 kroner i eiendomsskatt i 2017, altså 13.308 kroner totalt.

Til sammenligning har Gjerstad kommune i Aust-Agder hele 25.277 kroner i samlet skatt og gebyrer for 2018, hvorav hele 19.285 kroner går til kommunale gebyrer. De er dermed Norges dyreste kommune.

– Når Gjerstad kommune krever over 25.000 kroner i året for en standard bolig i eiendomsskatt og kommunale avgifter, er det veldig dyrt og et kraftig innhugg i familieøkonomien, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

– De kommunale gebyrene øker langt raskere enn den øvrige prisstigningen. Det er på tide at kommunene begynner å måle seg mot hverandre og at det stilles krav til økt effektivitet for å begrense gebyrveksten.

Den billigste kommunen er Sørreisa i Troms, hvor innbyggerne slipper unna med totalt 7.315 kroner. Grunnen er selvsagt at de ikke har eiendomsskatt.

– Forskjellen på den dyreste og billigste kommunen er 17.962 kroner. Det er urimelige og uforståelige forskjeller fra kommune til kommune. Nå må politikerne både lokalt og nasjonalt begynne å bry seg. Dagens system hvor regningen for manglende effektivitet veltes over på forbrukerne kan ikke fortsette, sier Meyer.

I Bergen har man samlet skatt og gebyrer på 16.008 kroner i 2018, hvorav 7.500 kroner er eiendomsskatt og 8.508 kroner er kommunale gebyrer.

I Trondheim må man ut med 4.961 kroner i eiendomsskatt og 8.228 kroner i kommunale gebyrer, altså 13.189 totalt, mens man i Stavanger «slipper unna» med 11.099 kroner totalt, hvorav 3.378 kroner er eiendomsskatt og 7.721 er kommunale gebyrer.

Alt tilgjengelig i kalkulator på nett

Alle tall er hentet fra Huseiernes oppdaterte kalkulator, som er basert på ferske SSB-tall. Tallene viser ganske enkelt hva det koster å være boligeier rundt om i landets 422 kommuner.

Materialet er basert på tall som kommunene selv leverer inn, og gjelder for en standard bolig på 120 kvadratmeter.

I 2007 var det bare 142 av landets kommuner som hadde eiendomsskatt på bolig, nå er tallet oppe i 290. Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på bolig og hytter er i samme periode tredoblet til 7,1 milliarder kroner.

– Kommunene som sender de høyeste regningene må nå finne ut hvordan de kan bedre driften og redusere regningen til innbyggerne Det å eie sitt eget hjem er et grunnleggende velferdsgode og åtte av ti nordmenn gjør det. At eiendomsskatten brer om seg kan true den norske boligmodellen hvor selveiertanken er selve grunnmuren, avslutter Meyer.