august 11

Mange arbeidstakere jobber overtid uten lønn..

En analyse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), utført for Parat, viser at nær en tredel av norske arbeidstakere ikke registrerer overtid. I følge rapporten har antallet arbeidstakere som ikke registrerer overtid har økt fra 25 prosent i 2015 til 31 prosent i 2017.

Ifølge rapporten er det særlig midlertidige ansatte og de som er i et engasjement som jobber utover alminnelig arbeidstid uten at det blir registret skriver Parat i en melding.

Gratisarbeid

Parats forhandlingssjef, Turid Svendsen, sier dette kan bety at midlertidige ansatte føler de må jobbe gratis for å øke sannsynligheten for å få fast arbeid.

– Ansatte på midlertidige kontrakter strekker seg ofte lenger i håp om å få videre ansettelser, og tør ikke si fra av redsel for å ikke få videre ansettelse, sier Svendsen.

Flere i «frie» stillinger

Dag Ellingsen, forsker i AFI, mener manglende registrering av arbeidstid kan henge sammen at flere jobber i såkalt frie stillinger hvor det forventes at en trår til litt ekstra og at man i teorien skal avspasere.

– Stadig flere går fra jobben til vanlig tid, men sjekker mailen og jobber litt hjemmefra ut på kvelden, sier Ellingsen.

Også forhandlingssjefen i Parat, Turid Svendsen, tror manglende registrering av overtid henger sammen med at ansatte jobber til andre tider av døgnet utenfor den faste arbeidsplassen.

– I tillegg er det en kjensgjerning at mange arbeidstakere jobber gratis overtid i enkelte bransjer. Det gjelder for eksempel i IT-bransjen og i hotell- restaurantbransjen. Overtidsarbeid skal registreres, og arbeidsgiver skal betale overtidstillegg til de arbeidstakerne som har krav på dette. Det er helt nødvendig for å sikre arbeidstakers helse og et forsvarlig arbeidsmiljø, sier Svendsen.

– Får sjeldent spørsmål om overtid

Leder i Parat Media, Liz Ovesen, sier hun sjeldent får saker om overtidsproblematikk og spørsmål om en har krav på overtid eller ikke på sitt bord.

–Overtid har blitt et «ikke-tema» på grunn av den fleksibiliteten en har, og som en må ha for å utføre jobben, sier Ovesen.

Ovesen bekrefter inntrykket i rapporten fra AFI.

– Det jobbes mer enn 37,5 timer i uken, og det registreres ikke. Vi leser epost og svarer på epost på telefonen uansett hvor vi er eller når på døgnet det er uten at vi tenker på det som arbeid, sier Ovesen.

Ifølge Ovesen er skillet mellom arbeid og fritid i ferd med å viskes ut, noe som kan skape nye utfordringer.

– Det kan være vanskelig for den enkelte selv å ta en beslutning om å logge helt av, og vanskelig å få aksept for at en faktisk ønsker å logge helt av, sier Liz Ovesen.

Arbeidstilsynet: Plikt til å registrere all arbeidstid

I følge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å registrere arbeidstid for de ansatte. Nylig fikk et polsk firma bot på en million kroner for manglende utbetaling av overtid til sine ansatte.

Direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, sier at arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal sikre full trygghet for arbeidstakerne. Loven har også en egen bestemmelse om forsvarlig arbeidstidsordninger.

– Arbeidsgiver skal ha en rutine for dette som del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet på arbeidsplassen, sier Vollheim.

Vollheim sier det er viktig at oversikten viser all arbeidstid.

– Poenget er at den skal vise reell arbeidstid eller faktisk utførte arbeidstimer. Kravet om registrering av arbeidstiden gjelder uavhengig av om det arbeides ut over ordinær eller avtalt arbeidstid. Mange yrkesgrupper har i dag frihet til å tilpasse jobben på ulike tider av døgnet. Også den tiden som arbeides utenfor den faste arbeidsplassen skal registreres, sier Vollheim.

Store forskjeller

Rapporten viser at det er store forskjeller mellom næringer, stillingstyper, utdanningsnivå og tilknytning til arbeidslivet. I servicenæringene oppgir hele 41 prosent at arbeidstiden utover normal arbeidstid ikke blir registrert. I staten derimot er det kun 15 til 16 prosent av arbeidstakerne som ikke registrerer overtid.

Ledere med personalansvar overrepresentert blant de som ikke registrerer arbeidstid utover alminnelig arbeidstid. Mange av disse vil falle inn under kategorien ledende eller særlig uavhengig stilling, og unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Også høyt utdannende registrerer i liten grad overtid.

Fast ansatte og fagorganiserte registrerer arbeidstid i større grad enn andre, og kvinner underrapporterer sjeldnere enn menn.

Midlertidig ansatte jobber oftere utover normal arbeidstid uten at det blir registrert. Dette kan bety at de føler at de må jobbe gratis for å øke sannsynligheten for å få fast arbeid.

Arbeidstakere som er leid inn via bemanningsselskap eller vikarbyrå underrapporterer sjeldnere enn de som er i ordinære stillinger.

Fagorganiserte registrerer mest

Undersøkelsen viser også at uorganiserte oftere jobber utover normal arbeidstid uten at de registrerer det enn fagforeningsmedlemmer.

Forhandlingssjefen i Parat mener dette skyldes at det er mange organiserte i store profesjonelle virksomheter som har tariffavtale.

– De tillitsvalgte følger med og har rett til innsyn i overtidslister og kan fremme krav på vegne av de ansatte. Dette i motsetning til ansatte i en del mindre virksomheter, særlig i servicenæringen hvor det er færre organiserte og flere midlertidige, sier Svendsen som mener dette er et område fagforeningene må styrke innsatsen.