august 16

Bruene på riks- og fylkesvegnettet i Norge kontrolleres over 17 000 ganger i år

På bildet: Avdelingsdirektør Børre Stensvold i Vegdirektoratet.

Bruene på riks- og fylkesvegnettet i Norge kontrolleres over 17 000 ganger i år

Etter den dramatiske brukollapsen i Genova tirsdag stiller mediene spørsmål: Kunne dette skjedd i Norge?

– Vi har god kontroll på våre bruer, og de er trygge å kjøre på, sier avdelingsdirektør Børre Stensvold i Vegdirektoratet i en melding.

– Det er ingen gitt å garantere for enhver tenkelig situasjon. Men det har ikke skjedd i moderne tid at en norsk veibru har falt ned som en følge av manglende vedlikehold eller tilstandskontroll, legger Stensvold til.

Inspeksjonsregime hindrer kollaps

Bruinspektør Stein Fergestad hos dr. ing Aas-Jakobsen har 30 år i faget, både med konstruksjon av bruer og inspeksjoner for Statens vegvesen.

– Jeg mener Vegvesenets periodiske hovedinspeksjoner er et helt vesentlig bidrag til å unngå plutselige sammenbrudd, sier Fergestad til Vegnett.no.

– 5-årsinspeksjonene, sidemannskontroll og overordnet kontroll fra regionene og Vegdirektoratet gjør at feil blir oppdaget i tide, legger han til.

Sjelden type bru

Vi har ingen opplysninger om årsaken til kollapsen på Morandi-brua ved Genova utover det vi kan lese i media. Jeg vil ikke spekulere i hvorfor den falt ned, sier Stensvold.

Morandi-brua i Genova synes å ha en svært uvanlig konstruksjon. Den er en kombinasjon av fagverksbru og skråstagsbru, hvor skråstagene er utført i spennarmert betong. Vi har 17 skråstagbruer i Norge, men ingen av dem har et bæresystem lik Morandi-brua.

Brå, ytre hendelser

Vi har hatt brukollaps i Norge – ikke som følge av konstruksjonssvikt eller mangel på vedlikehold  – men under bygging og som følge av naturkrefter. Skjeggestadbrua på E18 i Vestfold er det opplagte eksemplet. Brua fikk alvorlige skader som følge av et jordskred utløst av menneskelig aktivitet. Skadene på pilarene førte til at kjørebanen fikk en alvorlig knekk, men brubane og pilarer sto. Som kjent ble brua tatt kontrollert ned og bygd opp igjen. Om lag 10 bruer får hvert år alvorlige skader som en følge av ytre påkjenninger, typisk påkjørsler.

Strengt vedlikeholdsregime

Vedlikeholdsrutiner følger ikke av EU-regelverk. Vegvesenets oppfølging av bruene på riks- og fylkesveiene skjer etter et nasjonalt regelverk.

Nøkkeltall for bruinspeksjoner:

▪ Alle bruer på riks- og fylkesvei gjennomgår en grundig hovedinspeksjon hvert 5 år.

▪ Det ble i 2017 gjennomført 14 248 inspeksjoner av norske bruer: 3 789 hovedinspeksjoner og 10 459 enkeltinspeksjoner.

▪ I 2018 er det planlagt om lag 17 000 inspeksjoner.

▪ Det er ca. 17 500 bruer (inklusive ferjekaier) på riks- og fylkesvegnettet som Vegvesenet forvalter