oktober 10

Helsetjenester – på nye måter?

En av to innbyggere i Norge er i kontakt med spesialisthelsetjenesten hvert år. Helsehjelpen gis i økende grad uten at pasienter overnatter i et sykehus. Antall døgnopphold i sykehus går ned og flere og flere pasienter får poliklinisk oppfølging. Det har vært en reduksjon i øyeblikkelig-hjelp innleggelser på fire prosent de siste fem år. Det viser ferske tall fra Helsedirektoratets Samdata-rapport for 2013 til 2017 opplyser Helse Sør-Øst i en artikkel.

«Dette ser vi også i andre land. Hva er denne utviklingen uttrykk for?» skriver Jan Frich, direktør medisin og helsefag og Andreas Moan, prosjektdirektør, begge i Helse Sør-Øst RHF i en kronikk.

Det er de siste årene kommet nye og effektive behandlingsformer som reduserer behovet for døgnopphold i sykehus. Pasienter med revmatiske sykdommer har opplevd en revolusjon, hvor nye medisiner har redusert behovet for innleggelser og kirurgisk behandling. Stadig færre personer med hjertesykdom gjennomgår hjertekirurgi. Sykdom i kar og hjerteklaffer behandles i økende grad mer skånsom ved bruk av katetre gjennom pasientens blodårer. En økende andel pasienter med nyresvikt får hjemmedialyse.

Hjemmesykehus

Flere norske sykehus har etablert tilbud om hjemmesykehus. Syke barn kan sove i egen seng, og personale fra sykehuset vurderer pasienten og gir behandling hjemme. Dette er bra for pasienten og for familien. Det er utviklet infusjonspumper som gjør at man kan få behandling for infeksjoner hjemme. Det kan også være gunstig for pasienten å være skjermet fra et sykehusmiljø med økt risiko for å bli smittet av infeksjoner. Slike nyvinninger gjør at pasienter kan sove hjemme og gå på jobb eller skole. En utvikling, med økt vekt på behandling i hjemmet, vil fortsette. Og vil bli aktuelt for stadig nye pasientgrupper.

Styre egen behandling

Brukere og pasienters rolle i helsevesenet er blitt styrket. Helsetjenesten må legge enda bedre til rette for at pasienter kan styre mer av sin egen behandling. Pasienter som går regelmessig til oppfølging på sykehuset, opplever noen ganger at de ikke trenger timen. Andre ganger er de syke uten at det er ledig time. Ved brukerstyrt oppfølging frigis tid ved poliklinikkene til de som virkelig trenger det, når de trenger det. Brukerstyrt oppfølging kan gi mer fornøyde pasienter, bedre behandling og helse.

Flytte kompetanse

Helseforetakene består av flere sykehus. Hvilken kompetanse du møter som pasient vil i noen grad avgjøres av hvilken dør du kommer inn gjennom. Dersom sykehuset ikke har den kompetansen du trenger, er overflytting til et annet sykehus aktuelt. Hvorfor flytter vi ikke kompetanse i stedet for at pasienter må reise lange avstander? Bruk av videokonferanse mellom sykehusene gjør at pasienter kan møte og vurderes av leger fra ulike sykehus som arbeider sammen. Flere, men langt fra alle, sykehus i Norge arbeider slik. Denne arbeidsformen er spesielt velegnet i Norge som har en desentralisert sykehusstruktur og hvor avstandene er store.

Bedre partnerskap

Spesialisthelsetjenesten og kommunene har ulike finansieringssystem og tekniske løsninger som ikke snakker godt nok sammen, men det samarbeides tettere enn tidligere. Samtidig vet vi at 1 prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten står for 22 prosent av ressursbruken. Vi kan bli enda mer målrettet i vår oppfølging av disse pasientene. Denne gruppen fortjener skreddersøm av sine behandlingstilbud på tvers av nivåene. Vi må utvikle nye partnerskap for å samarbeide enda bedre om de som har mest behov for hjelp og oppfølging.

I andre land har man etablert team rundt pasienten, hvor en som kjenner helsetilbudene i kommunen og en fagperson i sykehuset arbeider tett sammen. Ved å koordinere innsatsen og hjelp tidligere, forebygges sykdom og unødvendige innleggelser.

Vi er i starten av en utvikling hvor digital teknologi og nye kontaktflater mellom helsepersonell og pasienter vil endre måten vi arbeider på. Vi må gripe mulighetene og prøve ut arbeidsformer andre har gode erfaringer med. Helsetjenester på nye måter vil gi bedre behandling og bedre bruk av helsetjenestens samlede