november 20

ADHD-diagnoser ikke godt nok dokumenterte

Folkehelseinstituttet har gjennomgått journalene til 549 barn som har ADHD-diagnose. Konklusjonen er at mange av diagnosene ikke er godt nok dokumenterte.

Funn

Dette er blant funnene i den vitenskapelige artikkelen «Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge», som er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Artikkelen handler om bruken av ADHD-diagnosen i spesialisthelsetjenesten, og hvordan den varierer mellom fylker opplyser Folkehelseinstituttet i en artikkel.

Forskerne har lest medisinske journaler og kartlagt hvordan utredningene er gjort, og hvordan diagnosen er dokumentert. Journalgjennomgangen omfattet barn fra hele landet.

– Vi fant ut at bare halvparten av ADHD-diagnosene var godt nok dokumenterte. Mange av utredelsene var ikke utført etter anbefalingene i den nasjonale retningslinjen, sier Pål Surén, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Mangler

Det var feks mange diagnoser som manglet en såkalt differensialdiagnostisk vurdering, det vil si en vurdering av alternative forklaringer på symptom. Hos en del barn var det opplyst om lærevansker, forsinket utvikling uten at det var gjort evne- eller utviklingstest, eller uten at det var tatt hensyn til utfordringene i diagnosevurderingen.

I andre tilfeller inneholdt journalene opplysninger om forhold i livet til barnet som kunne bidra til symptomene. Det kunne være samlivsbrudd mellom foreldre, alvorlig sykdom hos foreldrene, omsorgssvikt, overgrep eller mobbing.

– Slike forhold utelater naturligvis ikke muligheter for at barnet kan ha ADHD, men det må alltid drøftes hva forholdene betyr for symptomene og funksjonen til barnet, sier Surén.

Han forteller at de også har lest journaler der beskrivelsen av barnet ikke passet med diagnosekriterier for ADHD, og der det kunne virke som om barnet hadde fått diagnosen uten reelt å ha tilstanden.

Vanskelig å sette ADHD-diagnose

ADHD-diagnostikk er krevende fordi det ikke finnes noe skarpt skilje mellom diagnose og normal fungering. Høyt aktivitetsnivå, impulsivitet og mangelfull konsentrasjon er vanlig hos små barn, men trekkene blir vanligvis demper ettersom barna blir mer modne. Det kan være utfordrende å avgjøre terskelen for diagnose, og hvor man skal sette grensen mot det som er normalt for et barn som henger etter i modningsprosessen.

Slike utfordringer er ikke unike for ADHD. Mange psykiatriske og medisinske diagnoser er baserte på symptomkriterium og mangler klare terskelverdier for diagnose. Diagnosene må da stilles på grunnlag av totalvurderingen og skjønn.

– En vanleg innvending mot ADHD-diagnosen er at den ikke representerer et utviklingsavvik, men er en merkelapp på barn som ligg i ytterkant av normalområdet, forteller Surén.

Likevel påpeker forskeren at studier av barn med ADHD har vist at problemene deres er høyst reelle, og at de på avgjørende måte skiller seg fra barn med normal utvikling. Hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt fører ofte til store vanskeligheter på skolen og ellers. Mange har forsinka språkutvikling, motoriske vansker og vansker med å regulere egen adferd.

Aktuell link