november 27

Nasjonale prøver på 5. trinn, 2018. Ingen store endringer..

Høsten 2018 gjennomførte ca. 60 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Små endringer i prestasjoner over tid

Gjennomsnittlige skalapoeng i lesing, regning og engelsk er fortsatt 50 skalapoeng, det samme som da vi startet å måle utvikling over tid. Selv om gjennomsnittet endrer seg lite, kan det likevel være endringer i hvordan elevene fordeler seg på tvers av de tre mestringsnivåene.

I lesing har andelen elever på laveste mestringsnivå gått svakt ned med 2,2 prosentpoeng siden vi startet å måle utvikling over tid i 2016. Samtidig har andelen elever som presterer på mestringsnivå 2 økt med 3,8 prosentpoeng.

I regning og engelsk holder fordelingen av elever på de ulike mestringsnivåene seg ganske stabil fra 2014 til 2018.

Høy deltakelse på nasjonale prøver

Deltakelsen på de nasjonale prøvene på 5. trinn er generelt høy, 93 prosent i lesing og engelsk, og 94 prosent i regning. Det er til sammenligning en-til-to prosentpoeng lavere deltakelse enn for 8. trinn.

Det er i snitt fem prosent av elevene i regning, og nær seks prosent av elevene i lesing og engelsk, som ble fritatt fra gjennomføringen av nasjonale prøver 5. trinn. Dette er en svak økning fra i fjor. Samtidig går andelen som ikke deltar på prøvene noe ned i lesing og engelsk.

Elever som er fritatt fra nasjonale prøver har et enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Elevene blir fritatt når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven. Det vil alltid være forskjeller mellom år i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt nivå. Dette henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år.

I tillegg til fritatte elever, er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. På 5. trinn utgjør dette i overkant av én prosent i 2018.

Stabile forskjeller mellom gutter og jenter

Hvordan gutter og jenter presterer på de nasjonale prøvene holder seg stabilt. Jentene presterer i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing på 5. trinn, mens i regning presterer guttene i snitt to skalapoeng mer enn jentene. I engelsk presterer guttene i snitt ett skalapoeng mer enn jentene. Dette bildet har ikke endret seg de siste årene.

Selv om forskjellene i skalapoeng er små, viser fordelingen av elever på mestringsnivå likevel noen særtrekk for gutter og jenter. Et gjennomgående trekk for de tre prøvene er at jentene, i noe større grad enn guttene, presterer på det mellomste mestringsnivået i alle prøvene. I lesing er det tydelig færre jenter enn gutter som presterer på det laveste mestringsnivået. Den største forskjellen mellom kjønnene i regning og engelsk, er at det flere gutter enn jenter på det høyeste mestringsnivået.

Fra vi startet å måle utvikling over tid i lesing i 2016, har andelen jenter på laveste mestringsnivå i lesing på 5. trinn gått ned med 3,6 prosentpoeng, mens andelen på laveste mestringsnivå for guttene har gått ned med 0,8 prosentpoeng. Andelen gutter som presterer på høyeste mestringsnivå har samtidig gått ned med 2,4 prosentpoeng, slik andelen på midterste mestringsnivå har økt for begge kjønn.

I regning og engelsk har andelen gutter på laveste mestringsnivå gått ned med henholdsvis 3,3 og 3,6 prosentpoeng fra 2014 til 2018, mens andelen jenter på laveste mestringsnivå har endret seg lite.

Formål

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn.

Aktuell link | Her kan du lese mer via Udir