januar 11

Spørsmål og svar om rovviltforvaltningen

Svar på spørsmål som ofte blir stilt om rovviltforvaltningen.

Spørsmålsliste:

  1. Hva er rovvilt? 
  2. Hva er rovviltforlikene?
  3. Hva er Bernkonvensjonen?
  4. Hvorfor skal vi ha rovvilt i Norge?
  5. Hva er den todelte målsettingen?
  6. Hvilke bestandsmål har vi for rovvilt i Norge?
  7. Hvorfor kan vi ikke felle ulv når vi er over bestandsmålet?
  8. Hvordan har ulvebestanden utviklet seg i Norge?
  9. Hvor mange ulv blir felt i Norge?
  10. Blir det mer tap av beitedyr utenfor ulvesona når det blir flere ulv innenfor ulvesona?
  11. Hvor mange sau går tapt til rovvilt hvert år?
  12. Hva er en forvaltningsplan for rovvilt?
  13. Gis det erstatning når rovdyr dreper dyr på beite?
  14. Er rovvilt farlige for mennesker?
  15. Er det lov til å jakte rovvilt i Norge?
  16. Hvor mange sau og rein blir tatt av rovvilt?

Hva er rovvilt?

Kongeørn, gaupe, jerv, ulv og bjørn er det vi omtaler som rovvilt. Norge har forpliktet seg til å ta vare på disse artene etter naturmangfoldloven og internasjonale avtaler, som Bernkonvensjonen.

Hva er rovviltforlikene?

I juni 2011 ble alle partiene på Stortinget enige om rovviltpolitikken – det såkalte rovviltforliket av 2011. Rovviltforliket av 2011 bygger på et forlik Stortinget vedtok i 2004. Dermed har vi to rovviltforlik, det fra 2004 og det fra 2011. Et flertall på Stortinget vedtok 6. juni 2016 et nytt bestandsmål for ulv og endringer i ulvesonen. Dette vedtaket kalles flertallsvedtaket om ulv, og supplerer de to rovviltforlikene for ulv.

Hva er Bernkonvensjonen?

Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale undertegnet av Norge og over 50 andre land. Formålet er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder. Konvensjonen opererer med fire lister, der liste I og II omfatter arter som hvert avtaleland har et ansvar for å beskytte. Både ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn står oppført på disse listene.

Hvorfor skal vi ha rovvilt i Norge?

Naturen og artene i seg selv har en egenverdi, og det er et nasjonalt mål at ingen arter skal utryddes. På lik linje med at man skal ha levedyktige bestander av f.eks. løver og tigre i land, skal Norge forvalte levedyktige bestander av rovvilt som har sitt utbredelsesområde i Norge.

 

Hva er den todelte målsettingen?

Den todelte målsettingen betyr å ivareta både rovvilt og beitenæring. Landet er derfor delt inn i ulike soner for best å kunne nå denne målsettingen, og for å begrense konfliktene mellom rovvilt og beitedyr. I noen områder har beitenæring forrang, mens andre områder prioriteres til rovdyr. I beiteprioriterte områder er terskelen lav for å tillate felling av rovdyr, mens beitenæringene skal tilpasses rovdyrene i rovdyrprioriterte områder. Her er terskelen for uttak av rovvilt høy. Vi har ikke en slik soneinndeling for kongeørn.

 

Hvilke bestandsmål har vi for rovvilt i Norge?

Stortinget har bestemt hvor mye rovdyr vi skal ha i Norge gjennom bestandsmål på antall årlige ungekull (ynglinger). For kongeørn er bestandsmålet i hekkende par.

• Ulv: 4- 6 årlige ungekull (3 helnorske)

• Bjørn: 13 årlige ungekull

• Jerv: 39 årlige ungekull

• Gaupe: 65 årlige ungekull

• Kongeørn: 850-1200 hekkende par

Hvorfor kan vi ikke felle ulv når vi er over bestandsmålet?

Stortinget har vedtatt både et bestandsmål for ulv, og en naturmangfoldlov. Hvis man vil felle ulv eller andre rovdyr må det være i tråd med Stortingets  lover. Ved felling av ulv og andre rovdyr, skal man vurdere om det etter naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen er adgang til dette. Det betyr at et vedtak om felling ikke alene kan se til bestandsmålet.

 

Hvordan har ulvebestanden utviklet seg i Norge?

Stortinget har bestemt hvor mye ulv vi skal ha i Norge gjennom et bestandsmål på antall årlige valpekull (ynglinger).

I perioden 2004-2015 var bestandsmålet tre årlige helnorske valpekull (ynglinger) innenfor ulvesonen.

Fra sommeren 2016 er bestandsmålet endret til 4-6 årlige valpekull (ynglinger), inklusiv halvparten av grenserevirene. Tre valpekull skal være helnorske. En yngling i grenserevir regnes som 0,5 norsk yngling. Også eventuelle ynglinger utenfor ulvesona medregnes i bestandsmålsoppnåelsen fra og med 2016 (figur 1).

Figur 1. Utviklingen i antall ulver i Norge (blå søyler) fra rovviltforliket i 2004. Tallene inkluderer alle helnorske ulver samt halvparten av ulvene i grenserevir. Døde ulver per kalenderår fremgår av oransje søyler (kilde: Rovdata.no).

 

Hvor mange ulv blir felt i Norge?

Antall døde ulver i Norge har økt de senere år, og med en betydelig økning fra 14 i 2017 til 42 i 2018. De dør av ulike årsaker, der skadefelling og lisensfelling er de vanligste.

Det blir årlig gitt et større antall enkelttillatelser til skadefelling av ulv som skader beitedyr. Antall ulv som blir skutt har økt betydelig i Norge de senere år (figur 3). I tillegg blir enkelte ulver registrert døde av andre årsaker, for eksempel påkjørt, skutt i nødverge, ulovlig felling. Årsaken er også i noen tilfeller ukjent.

Figur 2. Utviklingen i antall ulver felt under skadefelling og lisensfelling i Norge årlig i perioden fra rovviltforliket i 2004 til 2018 (kilde: Rovbase.no).

 

Blir det mer tap av beitedyr utenfor ulvesona når det blir flere ulv innenfor ulvesona?

Forskere har så langt ikke funnet sammenheng mellom økte tap utenfor ulvesonen og økt antall ulv innenfor ulvesonen. I en rapport fra Høgskolen i Innlandet (Ulv som skadegjører på bufe, tamrein og hund i Norge, Oppdragsrapport nr. 2, 2017) konkluderes det med at antall ynglinger i ulvesonen har minimal betydning for tap av beitedyr i utmarken i Sør-Norge.

 

Hvor mange sau går tapt til rovvilt hvert år?

Hvert år slippes mer enn to millioner sau og lam på beite i Norge. Rundt 100 000 sau og lam går tapt årlig av ulike årsaker. Erstatning etter tap til rovvilt utgjør i underkant av 20 prosent, mens over 80 prosent av tapene skyldes andre årsaker, slik som drukning, ulykker, påkjørsler og sykdommer.

Av de 20 prosent av tapene som skyldes rovvilt, er fordelingen mellom de ulike rovviltartene fordelt slik (figur 3):

Figur 3: Fordeling av erstattet antall sau og lam på hver enkelt rovviltart (gaupe, jerv, bjørn, ulv, kongeørn og uspesifisert freda rovvilt) i 2017 (kilde: Rovbase.no).

Historisk utvikling i tap av sau til rovvilt

Antall sau erstattet som tapt til rovvilt har gått betydelig ned den siste tiårsperioden (figur 4), fra 32 301 sau/lam i 2008 til 18 405 sau/lam i 2017.

Figur 4. Utviklingen i antall sau og lam erstattet som drept eller skadd av rovvilt (ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn) den siste tiårsperioden (kilde: Rovbase.no).

Historisk utvikling i tap av sau til ulv

Ulveskadene på sau varierer fra år til år (figur 5). Det har blant annet sammenheng med hvor enkeltindivider av ulv dukker opp i løpet av beitesesongen og hvor lang tid det tar før de blir felt. Eksempelvis var hoveddelen av skadene i 2017 knyttet til en enkelt ulv som oppholdt seg i Hurdal/Hadeland/Toten gjennom nesten hele beitesesongen, mens skadene i andre deler av landet var svært begrenset.

Figur 5. Utviklingen i antall sau og lam erstattet som drept eller skadd av ulv den siste tiårsperioden (kilde: Rovbase.no).

 

Hva er en forvaltningsplan for rovvilt?

Rovviltnemndene har myndighet til å fastsette forvaltningsplaner for rovvilt innenfor sin region. Planene skal inkludere avgrensninger av forvaltningsområdene for rovvilt som regionen har et bestandsmål for. Ved fastsettelsen av rovviltprioriterte områder og beiteprioriterte områder tar nemndene både hensyn til rovviltet og andre samfunnsinteresser slik som beitenæringene.

Forvaltningsplanen skal også sikre at bestandsmålene for rovvilt som er fastsatt av Stortinget nås innenfor den enkelte regionen. Det betyr at de prioriterte rovviltområdene må være store nok til å dekke arealkravet til  arten, samtidig som de må bestå av egnede leveområder. For å sikre at bestandsmålene nås, må rovviltnemndene også se på utbredelsen av arten i tilgrensende regioner eller land.  Samtidig skal nemndene også sette av gode nok områder for beitedyr, og legge vekt på hensynet til levedyktig næringsvirksomhet.

 

Gis det erstatning når rovdyr dreper dyr på beite?

I Norge har vi lovfestet rett til full erstatning når husdyr og tamrein skades eller blir drept av jerv, gaupe, bjørn, ulv eller kongeørn. Fylkesmannen bruker i erstatningsutbetalingene i hovedsak skjønn for å utmåle riktig erstatning, og det erstattes langt flere beitedyr enn det som blir dokumentert. Det utbetales årlig ca. 140 millioner kroner i erstatning.

I tillegg gir regjeringen penger til forebyggende og konfliktdempende tiltak, kalt FKT-ordningen. For 2019 er det satt av ca. 80 millioner kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Det er også innført en omstillingsordning som administreres av Miljødirektoratet. Den er på ti millioner kroner. Omstilling av sauebruk til annen landbruksnæring er aktuelt i særlig tapsutsatte områder og er en frivillig ordning.

 

Er rovvilt farlige for mennesker?

Forskningen viser at ulv ikke er farlige for mennesker. Norsk institutt for naturforskning sier at ulvene som regel vil unngå kontakt med mennesker. Forsøk med radiomerkede ulv har vist at de nesten alltid trekker seg unna når folk nærmer seg.

Selv om det sjelden skjer, er mennesker også i nyere tid blitt skadet og drept av ulv i andre deler av verden, men ikke i Skandinavia. I de aller fleste av disse tilfellene har ulven hatt rabies, det har vært dårlig tilgang på mat, eller de er ikke lenger sky for mennesker. Vi har ikke rabies i Skandinavia, og tilgangen på byttedyr er tilnærmet ubegrenset.

Det skandinaviske bjørneprosjektet har studert bjørnens reaksjon ved nære møter med mennesker. Forskerne konkluderer med at bjørnen ikke er aggressiv mot mennesker, den oppdager mennesker tidlig og forsøker å unngå å bli sett eller hørt.

 

Er det lov til å jakte rovvilt i Norge?

Det er lov å jakte gaupe, men fordi det er så få av dem, fastsettes det begrensninger (kvote) for å ha en bestand så nær bestandsmålet som mulig.

Jerv, bjørn, ulv og kongeørn er fredet, og det er derfor ikke lov å jakte på dem. I tillegg er det internasjonale forpliktelser som hindrer jakt på disse artene i Norge. Likevel kan det åpnes for et visst årlig uttak også av disse artene der vanlige jegere deltar. Dette kalles lisensfelling, og er en bestandsregulering som gjøres for å redusere skadene på husdyr og tamrein. I dag er det åpnet for lisensfelling av jerv, bjørn og ulv, men ikke kongeørn. Det er imidlertid adgang til å fatte vedtak om skadefelling av kongeørn. Det er Fylkesmannen som normalt gir slike tillatelser.

Der man ønsker å forebygge tap av beitedyr kommende sesong, gjennomføres i en del tilfeller ekstraordinære uttak/skyting av rovdyr i regi av Miljødirektoratet. Målet er å redusere andelen ekstraordinære uttak til et minimum.

Lisensfellingen av jerv er flere steder i landet ikke effektiv nok, slik at lisensfellingskvotene for jerv ikke blir fylt. Derfor har regjeringen satt i gang flere prøveforsøk med nye virkemidler for å effektivisere lisensfellingen.

 

Hvor mange sau og rein blir tatt av rovvilt?   

På Rovbase finner du blant annet informasjon om hvor mange sau og tamrein som hvert år blir tatt av rovvilt i Norge, og hvor mange som blir erstattet som tatt av rovvilt.

Rovbase er et forvaltningsverktøy og et datalager om rovviltinformasjon. I dag er Rovbasen et viktig verktøy for hele forvaltningsapparatet og for overvåkningen av store rovdyr i Norge. Databasen er tilgjengelig på både norsk, svensk og engelsk.

innhold utarbeidet av Klima- og miljødepartementet