januar 24

Fotobokser demper farten – færre blir tatt

I 2018 knipset fotoboksene nær 143 700 bilder av sjåfører som hadde for høy fart. 737 fikk førerkortet sitt beslaglagt, mens nær 68 600 fikk bøter – tilsvarende mer enn 198 millioner kroner opplyser Statens vegvesen i en artikkel.

Tallene gjelder både punkt- og streknings-ATK (automatisk trafikkontroll). De siste fem årene (2014 til og med 2018) har totalt 930 millioner kjøretøy passert fotobokser, og i samme periode er 795 000 blitt fotografert.

Effektivt tiltak for trafikksikkerheten

– Der farten er høy er strekningsmålinger et godt og effektivt verktøy som gir stor uttelling på trafikksikkerheten der det brukes. Det er grundig dokumentert. Analyser viser at tallet på drepte og hardt skadde blir halvert på strekninger med gjennomsnittsmålinger (streknings-ATK), samt at effekten holder seg i flere kilometer etter selve fartskontrollsonen, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Hun legger til at fotobokser har en god effekt selv om de ikke står på. Sjåføren vet aldri når kameraet er aktivert.

Alle bilder oversendes politiet

Det er Statens vegvesen som har ansvaret for fotoboksene, inkludert fotografering når farten er for høy. Bildene blir oversendt politiet som har ansvaret for å følge opp straffbare forhold. I 2018 mottok politiet 127 444 bilder fra fotobokser (punkt-ATK). Det er om lag 12 prosent færre bilder enn året før.

For streknings-ATK blinket det flere ganger i fotoboksene i året som ligger bak oss. 16 235 bilder ble oversendt politiet i 2018 – en økning på om lag 22 prosent.

737 førerkort beslaglagt

Antall anmeldelser (gjelder både punkt- og streknings-ATK) har gått ned med vel 1900 fra 2017 til 2018, en nedgang på om lag 39 prosent. I 2018 var det (tall for 2017 i parentes)

▪ 2981 anmeldelser (4 895)

▪ 737 førerkort som ble beslaglagt (765)

▪ 68 596 fikk bøter (forenklet forelegg) (85 897)

Det ble i 2018 kontrollert 4 prosent færre kjøretøy enn året før, og driftstiden for boksene var 6 prosent lavere i 2018 enn i 2017.

Færre bøter

Ifølge politiet ble det i 2018 utstedt bøter for mer enn 198 millioner kroner. Det er en nedgang på ca. 19 prosent fra året før.

Automatisk overvåking av fart kommer i tillegg til at politiet gjennomfører manuelle kontroller av fart.

Fotobokser aktuelt på ulykkesutsatte strekninger

– Det er strenge kriterier for hvor fotobokser kan benyttes. De er bare aktuelle på spesielt ulykkesutsatte strekninger hvor høy fart er et problem, sier Ranes.

– Både streknings-ATK og vanlig ATK er godt virkemiddel som kan brukes for å ha fartskontroll på norske veier. Vegvesenet er ikke kjent med nevneverdige ulemper for trafikkavvikling eller sikkerhet som en følge av gjennomsnittsmålinger, avslutter Guro Ranes. 

FAKTA om ATK

▪ Statens vegvesen og Politiet samarbeider om ATK og kriterier for bruk. Vegvesenet har ansvar for utstyr og måling, Utrykningspolitiet bestemmer hvilke bokser som skal stå på og hvor lenge. Politiet finner ut hvem fører er og sender ut varsel om bot, eventuelt beslaglegger førerkortet.

▪ Siden 1988 har over 12 milliarder kjøretøy passert fotobokser

Punkt-ATK

▪ Innført i 1988

▪ 30-50 % færre drepte i tre km før og etter fotoboks

▪ 10-30 % færre personskadeulykker

▪ 257 fotobokser

Streknings-ATK

▪ Innført i 2009

▪ Etablert på 26 steder

▪ 50 prosent færre drepte og hardt skadde

▪ 15 % færre personskadeulykker

▪ Avstand mellom bokser er 2-20 km

Foto via Statens vegvesen