februar 19

Anmeldte seksuallovbrudd og voldssaker øker fortsatt. Politiets oversikt ..

Konstituert politidirektør Håkon Skulstad presenterte straffesakstallene på en pressekonferanse. Her intervjues han av NRK. Foto via Politidirektoratet / K. Hansen

Anmeldte seksuallovbrudd og voldssaker øker fortsatt

Anmeldelser av seksuallovbrudd, voldssaker og hatmotivert kriminalitet øker. Totalt sett har anmeldte lovbrudd gått markant ned de siste årene, men nedgangen ser nå ut til å stoppe opp opplyser Politidirektoratet i en artikkel.

318 566

I 2018 ble det anmeldt 318 566 lovbrudd, en reduksjon på 0,2 prosent sammenlignet med året før. Siden 2014 er det en reduksjon i antall anmeldt lovbrudd på hele 14,6 prosent.

  • Den markante nedgangen ser nå ut til å ha stagnert, men de mest arbeidskrevende, komplekse sakene fortsetter å øke, sier konstituert politidirektør Håkon Skulstad.

De siste fem årene har det vært en kraftig økning i anmeldelser av seksuallovbrudd, på hele 75 prosent. I 2018 ble det anmeldt 8 374 saker, en økning på fem prosent fra 2017.

Bekymringsfullt

  • Utviklingen er bekymringsfull, spesielt fordi antallet saker hvor barn og unge er fornærmet øker. Vi ser også en økning i voldtekter mot voksne. Noe av økningen i seksuallovbrudd kan skyldes bedre innsats fra politiets side og nye metoder for å avdekke mørketall. Samtidig vet vi også at de mulighetene internett gir for overgrep har ført til en faktisk økning i seksuallovbrudd, sier Skulstad.

Jobber for bedre resultater

Strasak-rapportens omtale av straffesaksbehandlingen viser at det var flere påtaleavgjorte saker i 2018 enn året før, at oppklaringsprosenten så å si var uendret, men at både saksbehandlingstid og restanser økte.

  • Utviklingen med flere alvorlige saker i tillegg til omstilling, nye arbeidsmetoder og økte krav til kvalitet gjør at vi strever med kapasiteten til å etterforske saker. En kartlegging vi nylig har gjennomført, viser at vi bruker mer enn 30 prosent av etterforskningskapasiteten vår på knapt 3 prosent av sakene, sier Skulstad. I denne lille andelen saker ligger den mest alvorlige kriminaliteten som drap, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn under 16 år, mishandling i nære relasjoner og grov narkotikaovertredelse.
  • Konsekvensen er at selv en liten økning i antall saker, skaper stor økning i behovet for etterforskingsressurser. Vi må se på hvordan vi kan mobilisere flere etterforskningsressurser for å få behandlet flere saker og redusert ventetiden , sier Skulstad og legger til at politiet nå jobber for bedre resultater:

  • Det er en hovedoppgave for oss å levere bedre resultater framover, og vi mener reformen tar oss i riktig retning. Medarbeidere i politiet legger ned en stor innsats, men det vil fortsatt ta tid før vi har resultater vi er fornøyde med.

Kvaliteten øker

Politiet jobber systematisk med å heve kvaliteten i etterforskningen. Vi har gjennom reformen innført et fagutviklingsapparat for etterforskning, systematisk evaluering samt obligatorisk årlig opplæring for alle som arbeider med etterforskning, både i politipatrulje og de som har etterforskning som hovedoppgave.

  • Dette er store og ressurskrevende endringer, men viktig for oss som etat. Vårt hovedfokus er på å bli lærende både i forhold til det vi gjør som er bra, og det som ikke er bra nok. Vi ser at dette begynner å virke, og er sikre på at vi nå skal kunne levere bedre og mer like tjenester uavhengig av hvor i landet du bor, sier Skulstad .

Færre anmelder mishandling i nære relasjoner

Det ble anmeldt 32 882 voldssaker i 2018, noe som er en økning på 1,1 prosent fra 2017. Det er flere lovbruddskategorier innenfor vold hvor antall anmeldelser går ned. Det gjelder blant annet mishandling i nære relasjoner.

  • Vi mener en stor del av økningen de siste fem årene skyldes avdekking av mørketall, og var slik sett en ønsket utvikling. Når antall anmeldelser nå synker, må vi igjen oppfordre ofre om å kontakte politiet, slik at vi kan hjelpe. Alle har rett til beskyttelse mot mishandling, sier Skulstad.

Hatmotivert kriminalitet

I 2018 ble det registrert 624 tilfeller av hatmotivert kriminalitet, en økning på 13 prosent fra året før.

  • Kriminalitet som retter seg mot personer eller grupper med utgangspunkt i hvem de er, og hva de gir uttrykk for rammer både de direkte berørte og det kan skape redsel og utrygghet hos andre personer i samme eller liknende situasjon.. Vi tar hatkriminalitet på stort alvor, men vi har et stort forbedringspotensial, sier Skulstad. Politiet har fra høsten 2018 et eget hatkrimstudium, om forebygging og etterforskning av hatkriminalitet, på Politihøgskolen. Det er også bedre registreringsrutiner hos politiet, etter at det i fjor høst ble tatt i bruk en egen veileder i politidistriktriktene. Dette kan medvirke til at flere saker blir identifisert.

Vinningskriminaliteten fortsetter å gå ned

Vinningskriminaliteten går ned med 2,3 prosent og utgjør i 2018 31,2 prosent av den registrerte kriminaliteten. En vesentlig årsak til nedgangen de siste årene er færre grove tyveri fra bolig og tyveri fra person på offentlig sted. Dette er kriminalitet som erfaringsmessig skaper stor utrygghet for de utsatte og en nedgang av slike lovbrudd er ønsket. Nedgangen i tyveri fra bolig antas i stor grad å skyldes bedre sikringstiltak og mindre marked for salg av tyvegods, mens tyveri fra person på offentlig sted i stor grad skyldes økt oppmerksomhet og målrettet innsats fra politiet, særlig i de store byene.

Fortsatt nedgang i registrerte narkotikalovbrudd

Registrerte narkotikalovbrudd viser en fortsatt nedgang i 2018. Da ble det anmeldt 35 296 saker, noe som er en nedgang på 4,0 prosent fra 2017. Utviklingen påvirkes i stor grad av politiets innsats og prioriteringer. Politiets prioritet rettes ikke mot anmeldelse av tunge rusavhengige for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Innsatsen mot den grove og organiserte narkotikakriminaliteten er fortsatt blant de sentralt prioriterte saksområdene.

Politiets avdekking av ungdom på vei inn i en negativ russpiral er viktig i det narkotikaforebyggende arbeidet.

En stor andel av disse sakene som omhandler narkotikalovbrudd etter legemiddelloven blir avgjort med alternative reaksjoner, som eksempelvis påtaleunnlatelser med individuelt tilpassede vilkår eller bruk av ungdomsoppfølging gjennom konfliktråd.

Riksadvokaten kommenterer tallene slik:

Høy kvalitet, høy oppklaring, kort saksbehandlingstid og adekvate reaksjoner er avgjørende for at straffesaksbehandlingen skal bidra til redusert kriminalitet. Økningen av vold i samfunnet generelt og i nære relasjoner spesielt er utfordrende. Det samme gjelder den fortsatte økningen innen seksuallovbrudd med unge fornærmede. Det registreres i 2018 økt saksbehandlingstid generelt og i saker hvor det er satt særskilte frister som i utvalgte voldssaker, voldtektssaker og i saker med unge mistenkte. Samtidig ses en økning i antall eldre saker under arbeid.

Tidsbruken og restansesituasjonen er spesielt bekymringsfull og krever oppmerksomhet og oppfølging i politidistriktene. Viktige tiltak for en effektiv saksbehandling er å målrette etterforskingen helt fra initialfasen, bruke etterforskingsplaner og aktivt følge opp sakene. Volds- og seksuallovbrudd innebærer et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem og skal fortsatt gis forrang ved knapphet på ressurser. Ved resurssettingen og driften av straffesaksarbeidet i distriktene i 2019 må politimestrene ta hensyn til de endringer og trender som registreres i kriminalitetsbildet og de kapasitetsutfordringer dette medfører.

Det utføres utvilsomt mye etterforskings- og påtalearbeid av høy kvalitet i politiet, ikke minst i de mest alvorlige straffesakene. På grunnlag av kvalitetsundersøkelsen 2018, inspeksjonsrapporter fra statsadvokatembetene og Riksadvokatembetets egen straffesaksbehandling må det likevel konstateres at kvaliteten i etterforskingen fortsatt er for ujevn. Riksadvokaten deler derfor politidirektørens oppfatning om at det er nødvendig å opprettholde satsningen på tiltak som hever kvaliteten i straffesaksarbeidet. De ulike tiltakene i det pågående etterforskingsløftet, som det nylig etablerte fagapparatet og rutiner for kvalitetssikring, evaluering og tilbakemelding i enkeltsaker vil bidra til dette. Riksadvokaten og statsadvokatene vil bidra med styrket fagledelse rettet mot politiets straffesaksarbeid, blant annet i form av mer veiledning.