februar 21

Politiet bruker mest tid på de mest alvorlige sakene, i tråd med riksadvokatens prioriteringer. Årsverk..

Foto via Politidirektoratet / K. M. Hansen

Nå vet vi mer om politiets innsats på etterforskningsområdet

Politiet bruker mest tid på de mest alvorlige sakene, i tråd med riksadvokatens prioriteringer. Det viser en fersk rapport om etatens kapasitet innen etterforskning.

For første gang er politiet i stand til å gi faktabaserte svar på tilgjengelig kapasitetpå etterforskningsfeltet, og hvordan ressursene benyttes opplyser politidirektoratet i en artikkel.

Rapporten viser at politiet har 5288 tilgjengelige årsverk på etterforskningsområdet.

Mer enn 30 prosent av etterforskningsressursene brukes på knapt tre prosent av sakene – den mest alvorlige og prioriterte kriminaliteten. En økning i denne kriminaliteten får store konsekvenser for ressursbehovet.

For første gang er politiet i stand til å gi faktabaserte svar på tilgjengelig kapasitetpå etterforskningsfeltet, og hvordan ressursene benyttes. Den såkalte kapasitetsundesøkelsen gir også svar på hvilke konsekvenser endringer i kriminaliteten og krav til kvalitet og saksbehandlingstid vil ha for kapasitetsbehovet framover.

Tilgjengelige årsverk

Undersøkelsen viser at politiet har 5288 tilgjengelige årsverk på etterforskningsområdet, hvorav 4 920 årsverk er tilgjengelige til straffesaksbehandling mens 368 årsverk er dedikert til ledelse på etterforskningsområdet. Av 4 920 tilgjengelige årsverk har 3480 rollen etterforsker, 255 har rollen kriminaltekniker/dataetterforsker, 716 har rollen påtalejurist og 470 er i kategorien sivil straffesaksstøtte.

Alvorlighetsgrad

I beregningen av tiden det tar å ferdigstille en sak er det stor variasjon mellom sakskategoriene. En sak i kategorien drap og drapsforsøk tar i gjennomsnitt 445 ganger så lang tid å ferdigstille som en sak i kategorien annen vinning.

Politiet bruker mest ressurser på sakene i kategorien annen vold, med 909 årsverk. Fordelt etter alvorlighetsgrad bruker politiet 32,5 prosent av den totale kapasiteten på de fem mest alvorlige sakskategoriene, på tross av at disse kun utgjør 2,9 prosent av den totale saksporteføljen.

Prioritering

-Det synliggjør at politiet reelt prioriterer de mest alvorlige sakene ved å bruke en betydelig del av de tilgjengelige ressursene på disse sakene, heter det i rapporten. De fem alvorligste sakskategoriene er drap og drapsforsøk, grov doping-/narkotikaovertredelse, voldtekt, seksuallovbrudd mot barn under 16 år og mishandling i nære relasjoner.

På tvers av alle kategorier tar det i gjennomsnitt 17,3 timer å ferdigstille en sak. Av dette bruker etterforsker 12,4 timer, mens påtalejurist bruker 1,7 timer. Sivil straffesaksstøtte bruker 1,7 timer og kriminaltekniker/dataetterforsker bruker 0,9 timer.

Det er gjort beregninger av hvordan endringer i saksvolum i ulike kategorier vil påvirke kapasitetsbehovet i fremtiden. Dette bildet viser hvordan en fortsatt, men noe avtakende økning i antall seksuallovbruddsaker vil påvirke kapasitetsbehovet.

Økt ressursbehov

Det er beregnet ressursbehov ved en halvert vekst i antall saker frem mot 2021. Det var en 43,1 % økning i antall voldtektssaker fra 2013 til 2017. Voldtektssakene krevde 263 årsverk av politiet i 2017. En halvert økning i antall voldtektssaker på 21,5 % vil medføre et økt ressursbehov på 56,7 årsverk frem mot 2021.

Det var en 129,1 % økning i antall saker som omfatter seksuallovbrudd mot barn fra 2013 til 2017. Disse sakene krevde 328 årsverk av politiet i 2017. En halvert økning i antall saker som omfatter seksuallovbrudd mot barn på 64,5 % vil medføre et økt ressursbehov på 211,7 årsverk frem mot 2021.

Det har vært en 49,3 % økning i antall saker i kategorien andre seksuallovbrudd fra 2013 til 2017. Disse sakene krevde 105 årsverk av politiet i 2017. En halvert økning i antall saker i kategorien andre seksuallovbrudd på 49,3 % vil medføre et økt ressursbehov på 25,9 årsverk frem mot 2021.

Totalt vil en slik utvikling kreve 294,3 flere årsverk til å håndtere seksuallovbruddsakene frem mot 2021.

Viktig kunnskap

Konstituert politidirektør Håkon Skulstad er glad for å ha fått kapasitetsundersøkelsen for straffesaksfeltet på bordet. Han er åpen for å bruke den som modell for tilsvarende undersøkelser som kan gi politiet økt kunnskap om viktige ansvarsområder.

-Vi vurderer å bruke tilsvarende metodikk for å skaffe innsikt om det operative feltet og politiets øvrige virksomhetsområder. Slik kunnskap er viktig når vi gir våre råd som underlag for politiske beslutninger, foretar prioriteringer og som bidrag til styringen i politidistriktene, sier Skulstad.