februar 28

Mye re­kla­me for usunn mat og drik­ke i so­sia­le medi­er

Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

Ny rapport

En ny rapport fra Forbrukerrådet viser at sosiale medier aktivt brukes til å markedsføre usunn mat og drikke. Omfanget viser at det er behov for en ny gjennomgang av hvordan barn og unge kan beskyttes bedre mot slik markedsføring skriver Forbrukerrådet i en melding.

Forbrukerrådet har tidligere påpekt at regjeringen er for passiv når det gjelder å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke på digitale plattformer. Den nye rapporten viser at matbransjen retter markedsføringen spesifikt mot unge målgrupper.

— De viktigste kanalene for å nå ut til ungdom er sosiale medier. Dette vet produsentene og reklamebyråer. Vår rapport viser at sosiale medier aktivt brukes til å markedsføre usunn mat. Dette med strategier som er særlig effektive på ungdommer, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

Underholdning med spill og konkurranser

Sosiale medier har etablert seg som arena der ungdom bruker mye tid. Rapporten viser at usunn mat og drikke fremsnakkes i kanalene gjennom underholdning, spill og konkurranser. En slik reklame regnes som svært effektiv, da den er langt vanskeligere å skille fra den tradisjonelle reklamen.

— Vi har bare sett toppen av isfjellet. Her er det behov for en skikkelig kartlegging som også omfatter sosiale mediekanaler som Snapchat og Instagram, mener Blyverket, som utfordrer regjeringen til å gjennomføre en slik kartlegging.

Rapporten fra Forbrukerrådet har kartlagt utvalgte sosiale medier som brukes mye av barn og unge, som Youtube og Facebook. Kartleggingen omfatter blant annet 16 norske Youtube-kanaler. Felles for disse, er at de er populære blant norsk ungdom. To av tre kanaler reklamerte for usunn mat i 2018. Dette gjennom å bruke innholdsmarkedsføring i samarbeid med norsk matbransje.

I tillegg ble matbransjens egne Facebook-sider sjekket. Her ble ungdom særlig engasjert gjennom konkurranser, viser undersøkelsen.

— Kartleggingen viser at tenåringer utsettes for effektiv og sofistikert markedsføring gjennom forbilder og rollemodeller som har stor innflytelse. Med dagens regelverk er det åpenbart at barn og unge ikke har den beskyttelsen som de mindreårige har krav på, sier Blyverket.

Forventer grundig gjennomgang

Markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn blir regulert gjennom en bransjeordning som administreres av Matbransjens Faglige Utvalg (MFU). MFUs retningslinjer regulerer først og fremst markedsføring rettet mot barn til og med 12 år. Når det gjelder ungdom over 12 år, skal matbransjen «utvise aktsomhet».

I løpet av 2019 skal ordningen hos MFU evalueres av helsemyndighetene. Rapporten til Forbrukerrådet viser at land som Storbritannia har en bedre beskyttelse av slik markedsføring, enn det vi har i Norge.

— Vi forventer at det gjøres en gjennomgang av reklame som rettes mot barn og unge i sosiale medier, før det konkluderes på om dagens ordning er god nok. Dagens regelverk må vurderes opp mot posisjonen sosiale medier har i hverdagen til barn og unge, avslutter Blyverket.