april 02

Datagiganten Microsoft har vist interesse for å være med på visualiseringen av Gjellestadskipet

Her har kunstig intelligens laget et fotorealistisk bilde, basert på metadata (fargekoder) Foto / skjermbilde via Østfold fylkeskommune / NVidia

Nå snuser Microsoft på Gjellestad-skipet

Datagiganten Microsoft har vist interesse for å være med på visualiseringen av Gjellestadskipet. Trond Atle Bokerød fra Nordic Media Lab er nå i samtaler ved Microsofts hovedkontor i Seattle. Stikkordet er kunstig intelligens opplyser Østfold fylkeskommune i en artikkel.

 

– Får vi med Microsoft på laget her, sier det noe om hvor stort funnet i Østfold er, og dette kan få svært positive ringvirkninger for teknologimiljøet i Halden, sier fylkesordfører Ole Haabeth i en kommentar.

Fylkeskonservator Morten Hanisch ser også positivt på et eventuelt samarbeid. Han peker bla. på den gjensidige nytten arkeologene og teknologimiljøet allerede har av hverandre ved visualiseringen av skipsbegravelsen og de øvrige funnene.

– Det ville vært spennende å se nærmere på om bruk av kunstig intelligens vil være tidsbesparende ved tolkningene av for eksempel georadar-undersøkelsene og funnene fra Gjellestad, sier Hanisch.

Kunstig intelligens

Bokerød er i samtaler med Microsoft om deltakelse i prosjektet som handler om bruk av kunstig intelligens i formidlingen.

– Nordic Media Lab utvikler en generator og en simulator for eSmart systems. Disse brukes til å trene opp Kunstig Intelligens. Kunstig intelligens kommer frem til et svar basert på den dataen den har samlet. Men hva skjer når kunstig intelligens ikke får nok data? Da blir den unøyaktig. Ved å skape scenarier i 3D, som i en actionfilm fra Hollywood, kan vi trene den kunstige intelligensen til å lære fortere. For eSmart er det Strømnettet som skal gjenkjennes; rustdannelse, sprekker og andre avvik.

Det finnes tusenvis av bilder man kunne ha scannet, men noen (les: et menneske) må fortelle hva de forskjellige komponentene er, før den kunstige intelligensen treffer riktig. Når vi produserer syntetisk data, lagres metadata som kategoriserer objektene. Reverserer vi denne teknikken kan vi ved hjelp av kunstig intelligens skape bilder automatisk, forklarer Bokerød.

– Den samme teknikken ønsker vi nå å bruke på Gjellestadfunnet. Georadar og magnetometer har skannet jordsmonnet og gitt sine resultater. For vanlige folk er disse resultatene mer eller mindre umulig å forstå. Nå ønsker vi å se på mulighetene for å la kunstig intelligens kjenne igjen mønstre, og med det danne bilder av hva som finnes under bakken. På den måte kan man raskere se hva som er av verdi, sier han.

Aktuell link | Østfold fylkeskommune