mai 02

1 av 3 har vært i konflikt med naboen – våren er høysesong

I en undersøkelse gjort for Gjensidige svarer en av tre at de har vært i konflikt med naboen. En av ti har måtte ty til advokat for å løse konflikten. Våren er høysesong for nabokrangling skriver Gjensidige i en melding.

For mange er fridagene i mai en gyllen mulighet til å få gjort unna vårrengjøringen i hagen. Hos Gjensidige merkes dette på at antall henvendelser om hjelp til å løse nabokrangler øker. 

– I undersøkelsen svarer flest at det er støy som er årsak til at de har hatt en konflikt med naboen, etterfulgt av beplantning, vei og tomtegrenser. Vår erfaring er at det spesielt er i saker med trær og beplantning, veirettigheter og uklare eiendomsgrenser, det oftest går så langt at vi blir kontaktet av kundene for å bistå med advokathjelp, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige. 

I tillegg til de 10 prosent som svarer at de har involvert advokat, svarer ytterlige 10 prosent at det har gått så langt at de har vurdert advokathjelp for å løse nabokonflikten.

– Et eksempel kan være når nye naboer flytter inn og ikke har samme oppfatning om trær og beplantning, eller ikke er klar over muntlige vei- og eiendomsrettigheter forrige eier hadde med naboene. En del benytter også ferier og fridager til hagearbeid. Når naboen kommer hjem og oppdager at tre eller hekk er saget ned, blir det fort reaksjoner, sier Eklo.

Krangler for 30 millioner kroner i året

Naboer krangler hele året, men ferier og fridager som nå i mai peker seg ut. I løpet av et år krangler vi med naboen for rundt 30 millioner kroner, viser tall fra Gjensidige og Finans Norge. I tillegg kommer de konfliktene som ikke blir rapportert til forsikringsselskapene. 

– Går saken til retten begynner kostnadene å løpe. I snitt koster en nabotvist rundt 40 000 kroner, men enkelte saker kan bli mye dyrere. En kan få dekket inntil 100 000 kroner til rettshjelp via forsikringen, sier Eklo.

Rettshjelpsforsikring er inkludert i innboforsikringen og kan være med å dekke utgifter til for eksempel advokat, retten, sakkyndige og vitner.

Må du varsle naboen? 

Ifølge grannelova må du varsle naboen når du går i gang med for eksempel planting, graving eller bygging. Ved bygging som ikke er søknadspliktig, er det ingen krav om at du sender formelt nabovarsel, men ifølge grannelova må du likevel snakke med naboen.

– I tillegg kan du med loven i hånd be naboen dempe seg på søndager og helligdager. Selv om den gamle helligdagsloven er omdiskutert og mange mener den er utdatert, sier Eklo. Noe så enkelt som å varsle naboene eller ta en prat før du setter i gang, kan i mange tilfeller være med på å senke konfliktnivået eller løse saken helt, sier han.

Vanligste nabotvister som blir meldt til Gjensidige:

  1. Trær og busker til sjenanse for utsikt eller sol, eller som blir hogd ned av naboen.
  2. Uklare grenser på eiendom.
  3. Vedlikeholdsutgifter på privat vei.

Nabotvister fra virkeligheten

Hekk til besvær: To naboer kranglet om en hekk som delte eiendommene. Saken endte i et forlik som sa at nabo 1 hadde ansvaret for å holde hekken «presentabel», mens nabo 2 selv kunne beskjære hekken dersom nabo 1 ikke opprettholdt forliket. Det oppsto en tvist etter at nabo 2 «tok seg til rette» etter forliket, mens nabo 1 ikke mente at han hadde vanskjøttet hekken og at den ville bli fin når den fikk vokse vilt. 

Utsikt eller innsyn: Nyinnflyttet huseier gikk umiddelbart løs på den store tujahekken som sperret for utsikten. Halvt ute i nedkappingen av hekken høres et hyl fra nabokona, som gjennom mange årtier hadde pleiet tujahekken for at den skulle skjerme for innsyn. 

Krangel om utsikt: Huseier var uenig med naboen om utsikten fra huset sitt. Krangelen eskalerte så mye at naboen dumpet et lass med søppel for å hindre utsikten enda mer.

Skog uten trær: Hytta lå fint til i skogen, med mange trær som skjermet for innsyn, vær og vind. Da hytteeier kom tilbake etter et tids fravær, oppdaget han at skogeieren hadde hugd ned hele skogen og hytta sto alene tilbake i et hogstfelt.

Uenig i hyttesalg: Ved salg av ei hytte, var nabobonden så uenig i salget at han plasserte rundballer i eiendomsgrensa på visningsdagen. De omringet hytta og sperret for utsikten. 

Lov om helligdager og helligdagsfred skal beskytte gudstjenester og verdigheten i høytidsdagene:

«På helligdager fra klokken 00 til 24, og i påske-, pinse- og julaften etter klokken 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm», heter det i loven.