mai 28

Ny forskning på følger av terroren 22. juli 2011

Forskere ved Sunnaas sykehus HF og Oslo universitetssykehus HF/Ullevål ble i 2012 tildelt midler fra Helse Sør-Øst RHF for å undersøke hvordan det gikk over tid med dem som ble innlagt på sykehus etter terrorhandlingene. Av 48 som ble innlagt på sykehus, var det 30 personer som samtykket til å delta i forskningsprosjektet opplyser Helse Sør-Øst i en artikkel;

Skadens alvorlighet har liten sammenheng med hvordan mennesker får det over tid

Forskningsprosjektet avdekket høy forekomst av smerter og redusert fysisk og psykisk funksjon. Dette hadde betydning for hverdagsfunksjon og livskvalitet. Studien bekrefter også eksisterende kunnskap om at medisinsk alvorlighetsgrad i akuttfasen etter en skade, har lav sammenheng med hvordan mennesker får det over tid. Derimot har både personlige og sosiale faktorer betydning, og det er særlig viktig å være oppmerksom på de som har langvarige smerteplager. 

Behov for langvarig og tverrfaglig oppfølging

Studien viser at personer som får fysiske skader under ekstremt belastende psykologiske omstendigheter, er en gruppe med høy risiko for langvarige plager. Disse pasientene har derfor behov for langvarig og tverrfaglig oppfølging. Funnene aktualiserer behovet for et helsetilbud som kan vurdere og ivareta de sammensatte behovene som gjør seg gjeldende for slike pasientgrupper. 

Nedenfor beskrives hovedfunnene i de tre nylig publiserte artiklene som tar for seg henholdsvis kliniske karakteristika og fysisk funksjon, psykiske symptomer og smerter hos pasienter som ble sykehusinnlagt etter 22. juli. 

Kliniske karakteristika og fysiske funksjonsplager

Over halvparten av dem som deltok i studien hadde alvorlige skader. Skadene var i alle kroppsregioner (hode, armer og ben, rygg, brystkasse og mageregion). Undersøkelsen avdekket et bredt spektrum av psykologiske og fysiske problemer og plager som kunne relateres til terrorhendelsen. I tråd med annen forskning etter 22. juli, viste undersøkelse at deltakernes kroppslige plager kunne tilskrives både fysisk skade i forbindelse med terrorangrepet og andre årsaker. Studien bekrefter at fysisk funksjon i ettertid preges mer av hvor skadene sitter, enn av om situasjonen var akutt livstruende. 

Av de 30 undersøkte pasientene var det 22 som mente at de hadde lite tilfredsstillende fysisk helse. Det var flere enn de som rapporterte lite tilfredsstillende psykisk helse (15 personer). Alle pasientene hadde mottatt systematisk oppfølging av helsetjenesten gjennom fastlege og ved kontakt med psykisk helsevern. Ni deltagere hadde blitt henvist til spesialisert rehabilitering fra sykehus. Det store flertallet (26) ble på undersøkelsestidspunktet vurdert til å trenge helsehjelp av ulikt slag. Atten av disse hadde behov for funksjonsorientert og målrettet rehabilitering, hvorav 7 ble henvist via dette prosjektet.

Smerter

Tjuefire av 30 pasienter oppga at de hadde smerter som følge av skadene de pådro seg 3-4 år etter angrepet. 22 av disse svarte at smertene hadde konsekvenser for dagliglivet. Smertegrad hadde sammenheng med post traumatiske stressreaksjoner, redusert livskvalitet og redusert psykososial og fysisk funksjon, men ikke med skadens alvorlighetsgrad i akuttfasen. 

Ti pasienter ble på undersøkelsestidspunktet henvist til smertespesialist.

Psykiske symptomer

Omtrent halvparten av deltagerne i studien hadde kliniske symptomer på angst og depresjon, og omtrent en tredjedel hadde post traumatiske stressreaksjoner 3-4 år etter angrepet. Videre hadde omtrent halvparten trøtthet/slitenhet og søvnplager som påvirket deres hverdagsfunksjon. I tråd med annen rehabiliteringsforskning fant vi ingen sammenheng mellom psykisk symptomtrykk og alvorlighetsgrad av skade, men sterke sammenhenger med deltagernes hardførhet, optimisme, personlighet, og i hvilken grad de opplevde å ha tilgang på sosial støtte. Langvarig smerte så ut til å svekke den positive effekten av hardførhet, personlighet og sosial støtte.

Aktuell link / kilde / Helse Sør-Øst