juni 25

Skulle vi noen gang trenge militære forsterkninger og forsyninger, vil det meste av hjelpen komme sjøveien

Nettopp derfor må sjøstyrkene våre kunne kontrollere hav, kyst, og havner. I juni trente tusenvis av militære styrker fra 18 NATO- og partnerland i øvelse Baltops i Østersjøen. Der øvde de på å operere sammen og sikre våre sjøruter og havområder mot en tenkt fiende. I fjor høst øvde alliansen på å forsvare Norge under Trident Juncture, i år øver de på å komme våre allierte i Østersjøen til unnsetning.

| via Forsvaret

Under amerikansk kommando deltok Norge med én fregatt, to korvetter, to mineryddere, ett støttefartøy og kystjegere og minedykkere. Den norske fregatten KNM «Roald Amundsen» var midt i det, og skipssjef Ruben Grepne-Takle er tydelig på hvorfor dette er viktig for Sjøforsvaret og Norge.

– For å være klar til å forsvare våre verdier sammen med våre allierte, må vi kontinuerlig trene og øve sammen. Med så mye ressurser på land, i luften og på sjøen, lar øvelsen oss trene realistisk på våre viktigste oppgaver sammen med våre allierte i en flernasjonal styrke.

De norske Nansen-klasse-fregattene brukes aktivt i fred, krise og krig.

– Vi er en maritim nasjon som er avhengig av ressursene fra havet. For å verne verdiene våre, må vi være til stede og hevde suvereniteten vår. I fredstid patruljerer vi og overvåker områdene våre, og vi støtter sivilsamfunnet når nødvendig, sier Grepne-Takle.

I spent situasjon vil norske fregatter være tungt til stede og stoppe en fiende i å få tilgang til norske interesseområder.

– Når striden har brutt ut, kan fregattene bekjempe trusler fra luften, på overflaten og under vann. Alle operasjoner vil bidra til å sikre mottak av allierte forsterkninger som kommer sjøveien, forklarer Grepne-Takle.

Deltok

Korvettene «Glimt» og «Steil» deltok i Baltops under den britisk-ledede amfibiestyrken Joint Expeditionary Force. Dette er en styrke som kan settes raskt opp og svare på kriser som er under utvikling. Norge deltar og kan velge å bidra i konkrete operasjoner.

– Med mobilitet og slagkraft er vi et ypperlig verktøy for kystnære operasjoner. Vi er verdens beste navigatører. Korvettene er en viktig ressurs for å drive sjønektelsesoperasjoner og bidra til sjøkontroll. Under Baltops skal vi bidra til å sikre mottak av allierte forsterkninger og beskytte og støtte amfibiske operasjoner, sier skvadronssjef Johan Reinboth.

Den viktigste oppgaven for de maritime styrkene er å sikre at havområdene er trygge, og at forsyningslinjene til og fra Norge og våre allierte er åpne, slik at allierte styrker kan komme frem. Før alliert forsterkning kan komme, må sjøruter og havner klareres og sikres. De norske minerydderne klarerer sjøruter mot miner, kystjegere sikrer strandsonen, og minedykkere fjerner miner og andre eksplosiver. Dette øves det på under Baltops.

Øvelse Baltops

• Maritim militærøvelse som ble arrangert fra 9. til 21. juni. Øvelsen strekker seg over nesten hele Østersjøen – fra Kiel i vest til Tallinn i øst.

• Over 70 fartøy, ubåter, fly og helikoptre skal demonstrere evne og vilje til å forsvare hverandre dersom en konflikt utvikler seg. I underkant av 12 000 personell fra 18 land deltar i øvelsen, disse kommer blant annet fra NATOs stående maritime styrker, USAs andreflåte og britisk-ledede Joint Expeditionary Force.

• Målet er å styrke kollektivt forsvar, krisehåndtering og å opprettholde fred og stabilitet i Europa. Med Norges deltakelse økes muligheten til å svare raskt på kriser som er under utvikling, både i og utenfor Europa.


aktuell link | Forsvaret | foto via Forsvaret