juli 05

SSB: Flere unge uføre

10,1 prosent i aldersgruppen 18-67 år var uføre i 2018, en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før. Blant de eldste fortsetter andelen å synke, så de uføre blir i gjennomsnitt yngre år for år skriver SSB i en artikkel;

350 400

350 400 personer i alderen 18-67, bosatt i Norge, var uføretrygdede i Folketrygden i 2018. Det er nesten 13 000 flere enn året før. Statistikken over uføretrygdede viser at trenden med økende uføreandel blant de yngste, og fallende andel blant de eldste, fortsetter.

Kjønnsforskjellen holder seg relativt stabil. Uføreandelen blant kvinner er nå 12,2 prosent, mot 8,2 prosent blant menn, og kjønnsforskjellen er økene med alder.

Forskjellen mellom utdanningsgrupper ser ut til å forsterke seg litt over tid. Mens andelen uføre blant dem med grunnskole har økt fra 18,9 til 21,1 prosent fra 2015 til 2018, har økningen blant dem med videregående vært fra 10,2 til 10,6 prosent. Blant dem med universitets- eller høgskoleutdanning har andelen økt fra 3,8 til 4,2 prosent. Det likevel er verd å merke seg at blant 62-67-åringene har uføreandelen gått noe ned i alle de siste årene, uansett utdanningsnivå.

5 000 flere unge uføre siden 2015

Det ble 35 600 nye uføre i 2018, og av disse bodde 34 900 i Norge ved utgangen av året. Når en trekker fra dem som gikk ut av ordningen, står vi igjen med en økning nesten 13 000 personer. Andelen uføre har økt i alle aldersgrupper, bortsett fra blant 62-67 åringene, der den falt fra 29,5 til 29,1 prosent.

18-29 år

Blant 18-29 åringene, ofte omtalt som unge uføre, var 2,1 prosent uføre i 2018. Det er en økning fra 1,9 prosent i 2017 og 1,6 prosent i 2015. Totalt betyr det en økning på 5 000 personer i løpet av en fireårsperiode. Til sammen har dette også medført at gjennomsnittsalderen for uføre har sunket fra 54,2 år i 2015 til 53,2 år i 2018.

Alle fylker

Andelen unge uføre har økt i alle fylker. Det er i Østfold vi finner størst andel, 3,7 prosent. Dette er en økning på 1,0 prosentpoeng siden 2015. Også i Vestfold har andelen økt relativt mye i samme periode, fra 2,2 til 3,3 prosent. Den klart minste andelen uføre i alderen 18-29 år finner vi i Oslo, med 0,9 prosent, og det er også her vi finner den svakeste økningen siden 2015.

Ingen store endringer i uføres arbeid

Ett av formålene med uførereformen i 2015 var å gjøre det enklere å kombinere trygd og arbeid. Tallene viser imidlertid at andelen uføre som både arbeidet og mottok trygd falt noe fra 2015 til 2018. I 2015 var det 75,4 prosent av de uføre som ikke kombinerte trygd med arbeid, det vi kaller ingen arbeidsintensitet. Både i 2017 og 2018 var tilsvarende andel 76,0 prosent. Bryter vi ned på alder, ser vi imidlertid en liten positiv trend blant 18-24 åringene. Der har andelen uføre uten arbeid har falt noe fra 2015 til 2018.

I samme periode har andelen med full arbeidsintensitet økt fra 14,0 til 14,4 prosent blant alle uføre. Igjen ser vi en noe mer positiv utvikling blant de yngste, der andelen med full arbeidsintensitet økte fra 5,2 til 6,6 prosent fra 2015 til 2018.

Uføre kvinner jobber mer enn uføre menn

Kvinner er oftere gradert uføre enn menn, og kombinerer også oftere uføretrygd med arbeid. Dette har endret seg lite de siste årene. Det er også en klar sammenheng mellom utdanning og arbeid for uføretrygdede. 33 prosent av uføre med høyere utdanning kombinerer med arbeid i større eller mindre grad. 19 prosent av dem med grunnskole gjør det samme.

Kjønnsforskjellen gjør seg gjeldene i alle utdanningsgrupper, og blant annet er det slik at uføre kvinner med videregående skole oftere har tilknytning til arbeid enn uføre menn med universitets- og høgskoleutdanning.


aktuell link | kilde | SSB