juli 29

Hvorfor ikke alle høye målinger blir rekorder

Et bilde av målestasjonen på Laksfors som viser noe av området med grus. Temperaturmåleren er det lille hvite instrumentet som er montert et stykke opp på den høye masten. Foto: Torleif Helle Gangstø Skaland.

Hvorfor

På lørdag klatret gradestokken ved en målestasjon i Laksfors til 35,6 grader. Dette tilsvarer Norges varmerekord fra Nesbyen i 1970. Men etter å ha undersøkt stasjonen, underkjenner Meteorologisk institutt målingen fra Laksfors – her er forklaringen skriver Meteorologisk institutt i en melding.

Et bilde av målestasjonen på Laksfors som viser noe av området med grus. Temperaturmåleren er det lille hvite instrumentet som er montert et stykke opp på den høye masten. Foto: Torleif Helle Gangstø Skaland.

Meteorologisk institutt har vurdert flybilder, tidligere dokumentasjonsbilder og nye bilder av målestasjonen og området rundt. Rekorden underkjennes fordi den nærliggende vegetasjonen er for høy og fordi underlaget temperaturmåleren står på blir for varmt og forstyrrer målingen.

Utfordringer med temperaturmålinger

Vegetasjon med nærhet til temperaturmålere skal ikke være for høy, i henhold til anbefalinger fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Bildematerialet viser tydelig at vegetasjonen i området rundt stasjonen i Laksfors er høyere enn anbefalt.

Underlaget temperaturmålerne står på skal helst være kortklippet gress. Bildematerialet fra Laksfors viser også at det er mye grus i nærheten av stasjonen. Grus vil fungere som en varmekilde på solfylte dager. Grusen i Laksfors er lys og det er noe vegetasjon i grusen, noe som gir mindre oppvarming enn om det hadde vært svart asfalt. Likevel blir måleren påvirket av underlaget, særlig på slike varme og vindstille dager som det var på lørdag.

En av grunnene til anbefalingene fra WMO er at en stasjon ikke bare skal representere akkurat den flekken som den står på, men et større område. Den målte temperaturen i Laksfors på lørdag var nok den temperaturen som en person ville ha opplevd ved stasjonen akkurat da, men dersom denne personen hadde flyttet seg litt unna stasjonen, så ville nok temperaturen ha endret seg.

  • Det blir litt som å oppleve temperaturen i solveggen på hytta, forklarer forsker ved Avdeling for observasjonskvalitet og databehandling ved Meteorologisk institutt, Mareile Astrid Wolff.

Spesielt for rekorder

Målestasjoner for temperatur, vind, nedbør og snødybde er satt opp for forskjellige formål, for eksempel klimastatistikk, værvarsling og sikkerhet.

  • Selv om en temperaturmåling ikke godkjennes som en rekord i klimastatistikken, som har de strengeste kravene til nøyaktighet, kan målingen fint brukes til andre formål, forteller direktør for Observasjons- og klimadivisjonen ved Meteorologisk institutt, Cecilie Stenersen.

Hva gjør Meteorologisk institutt for at målestasjonene skal være så pålitelige som mulig?

Meteorologisk institutt har rutiner for preventivt vedlikehold av målestasjonene. Dette inkluderer både automatiske og manuelle kontroller og at alle stasjoner blir inspisert av instituttet minimum hvert tredje år.