september 10

Én av tre bruker ikke studieplassen sin

Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av penger på høyere utdanning. Stadig flere har høyere utdanning og flere tar doktorgrad. Samtidig lar nesten en tredel av de som blir tatt opp til høyere utdanning være å bruke studieplassen sin. Det viser den ferske OECD-rapporten «Education at a Glance 2019».

I Norge er det hele 29 prosent av søkerne som ikke takker ja eller møter opp til studiene de har fått plass på. Til sammenlikning gjelder dette bare 6 prosent av søkerne i Sverige og 2 prosent i Finland.

– Norge har en av verdens mest sjenerøse ordninger, med gratis utdanning og svært gunstig studiefinansiering. Men når nesten hver tredje søker ikke bruker studieplassen sin, betyr det at universitetene og høyskolene må gi tilbud til langt flere enn de har plass til. Dette kan bidra til større usikkerhet, både for institusjonene som må overbooke og for søkere som står på venteliste. Det kan være flere grunner til hvorfor det er slik, derfor må vi se nærmere på hva som ligger bak disse tallene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en melding.

For få gjennomfører

«Education at a Glance 2019» sammenlikner Norge med andre OECD-land når det gjelder ressursbruk, deltakelse i og resultater av utdanning. Årets utgave legger særlig vekt på høyere utdanning.

Blant de som starter på høyere utdanning, viser rapporten at litt under halvparten (44 prosent) av studentene fullfører bachelorgraden på normert tid. Etter ytterligere tre år har flere enn syv av ti fullført. Disse tallene er noe bedre enn i SSBs statistikk, men det er fordi OECD kun ser på fulltidsstudenter på bachelornivå, mens SSB ser på alle studenter.

Selv om gjennomføringstallene i Norge fortsatt er for lave, viser rapporten at andre land sliter enda mer med å få studentene gjennom. I OECD-landene som måler dette, fullfører i snitt 39 prosent på normert tid og 67 innen tre år etter. Norge ligger dermed over snittet.

Fornøyde studenter

Rapporten viser også at de aller fleste studentene er tilfredse med studiene sine. 77 prosent gir en positiv vurdering av studieprogrammet sitt. Generelt er studenter i nordiske land mest fornøyd (70-80 pst).

  • Jeg er veldig glad for å se at studentene i Norge er blant de mest fornøyde. Regjeringen prioriterer studiekvalitet, derfor har vi økt bevilgningene til kvalitet i høyere utdanning med 250 millioner kroner over fire år, sier Nybø.

Andelen med doktorgrad øker

Norge har en høyt utdannet befolkning. I dag har 44 prosent av alle voksne utdanning på universitets- og høyskolenivå, og andelen fortsetter å øke.

Stadig flere er også på vei til høyeste utdanningsnivå. Mens Norge i dag ligger litt bak våre nordiske naboland, med 1,1 prosent av befolkningen med doktorgrad, er dette bildet i ferd med å endre seg. Fremover er 2,8 prosent av befolkningen forventet å fullføre utdanning på dette nivået, mot 2,2 prosent i Sverige og Finland.

  • Norge trenger mange flere med doktorgrad i årene som kommer. Derfor har vi de siste tiårene jobbet målrettet for å øke kapasiteten i doktorgradsutdanningene. Bare i perioden 2015-2019 har regjeringen totalt tildelt midler til om lag 870 rekrutteringsstillinger. Nå ser vi at dette arbeidet bærer frukter, sier Nybø.

Høyere utdanning gir jobb og høyere inntekt

Rapporten viser også en tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og andelen som er i jobb. Med høyere utdanning følger også høyere inntekt. En mastergrad gir 55 prosent høyere inntekt enn gjennomsnittsinntekten for en med utdanning på videregåendenivå. Likevel er gevinsten av høyere inntekt lavere enn EU-gjennomsnittet på 74 prosent. Dette har sammenheng med at Norge har en mer sammenpresset lønnsstruktur enn mange andre land.