oktober 10

Det jobbes iherdig med selvmordsforebygging både i Norge og internasjonalt

Mer enn en tredjedel av alle som begår selvmord har vært i kontakt med fastlegen sin måneden før selvmordet. Nå skal en forskergruppe undersøke om denne kontakten i større grad kan utnyttes i det selvmordsforebyggende arbeidet opplyser Folkehelseinstituttet i en artikkel:

-Vanligste årsak

Selvmord er et betydelig folkehelseproblem og en av de vanligste årsakene til død hos unge mennesker. I Norge gjøres det om lag 600 selvmord i året.

Det jobbes iherdig med selvmordsforebygging både i Norge og internasjonalt. Til tross for dette har selvmordsraten vært relativ stabil de siste 20 årene. Derfor er det behov for å finne effektive måter å forebygge på. Internasjonalt har man pekt på primærhelsetjenesten som en lovende arena for selvmordsforebygging.

–Flere studier har vist at andelen personer som har vært i kontakt med fastlegen forut for selvmord er høye også i Norge, sier Kim Stene-Larsen, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Ifølge Stene-Larsen er det trolig et betydelig potensial for selvmordsforebygging i primærhelsetjenesten. Det kan skje gjennom å identifisere mennesker i krise, og å sikre at de får rask og god oppfølgning i helse- og velferdstjenestene.

Vil undersøke selvmordsforebygging i primærhelsetjenesten

Folkehelseinstituttet starter nå et forskningsprosjekt for å undersøke betydningen av helse- og velferdstjenestene i forebygging av selvmord. Prosjektet er et samarbeid med SINTEF og Oslo Universitetssykehus, og vil fokusere på fastlegenes koordinerende rolle. Det skal også undersøke oppfølgingen av etterlatte ved selvmord. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.

– Bare et fåtall kommuner i Norge har systemer for behandling og oppfølging av mennesker i selvmordsfare. Noen studier tyder på stor variasjon i kvalitet på behandling, sier Stene-Larsen.

Derfor skal forskerne blant annet undersøke om det finnes geografiske forskjeller i behandlingen gitt til pasienter som har tatt livet sitt. De vil også undersøke om det er geografiske forskjeller i oppfølgingen etterlatte etter selvmord får.

Vet hvor mange som kontakter lege forut for selvmord

Folkehelseinstituttet har utført en systematisk litteraturgjennomgang av studier om kontakt med primær- og spesialisthelsetjenesten forut for selvmord (Stene-Larsen & Reneflot, 2017). Studiene er fra hele verden og publisert mellom 2000 og 2017. Målet med gjennomgangen var å sammenfatte resultater og beregne gjennomsnittlige kontaktrater for siste år, siste måned, og siste uke forut for selvmord.

Litteraturgjennomgangen viste at 80 prosent hadde vært i kontakt med fastlegen siste år, 54 prosent siste halvår, 44 prosent siste måned, og 16 prosent siste uke. 31 prosent hadde vært i kontakt med psykisk helsevern i løpet av det siste året.

Gjennomgangen avdekket også at kvinner og personer over 50 år i størst grad var i kontakt med lege forut for selvmord. Det siste året forut for selvmordet var 89 prosent av kvinner og 72 prosent av menn i kontakt med lege. Siste måned var tallene 44 prosent og 34 prosent for henholdsvis kvinner og menn.

De som begår selvmord i Norge var hyppigere hos legen enn befolkningen for øvrig

Forskergruppen har også gjort egne analyser basert på norske registerdata. For både siste år og siste måned hadde de som begår selvmord betydelig høyere kontaktrater enn befolkningen for øvrig (Hauge, Stene-Larsen, Grimholt, Øien-Ødegaard, & Reneflot, 2018):

80 prosent av menn og 89 prosent av kvinner som begår selvmord hadde vært hos fastlegen året forut for selvmordet. I befolkningen for øvrig var kontaktraten 64 prosent for menn og 79 prosent for kvinner.

35 prosent av menn og 46 prosent av kvinner som begår selvmord hadde vært hos fastlegen måneden forut for selvmordet. I befolkningen for øvrig var kontaktraten 16 prosent for menn og 23 prosent for kvinner.

Mindre kontakt blant innvandrerne

Innvandrerbefolkningen har man til nå visst svært lite om. I litteraturgjennomgangen fant forskerne ingen studier på kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord blant innvandrere.

Analyser basert på de norske registrene viste at personer med innvandrerbakgrunn som begår selvmord, i mindre grad er i kontakt med primærhelsetjenesten enn de som begår selvmord i den øvrige befolkningen (Øien-Ødegaard, Reneflot, & Hauge, 2019).

For kontakt siste halvår var tallene for menn som begår selvmord henholdsvis 68 prosent blant innvandrere og 74 prosent i befolkningen for øvrig, mens for kvinner var tallene 71 og 86.

For kontakt siste måned var tallene for menn som begår selvmord henholdsvis 36 prosent blant innvandrere og 43 prosent i befolkningen for øvrig, mens for kvinner var tallene 43 og 54.

Selvmord gir mange tapte leveår

– De samfunnsmessige konsekvensene av selvmord er store. De fleste selvmord gjøres i aldersgruppen 20 til 60 år, noe som gir mange tapte leveår. I tillegg har unge mennesker mange rundt seg som i stor grad vil bli påvirket av et tap til selvmord, sier Stene-Larsen.

Det regnes om lag 10 etterlatte for hvert selvmord, noe som gir 6000 nye etterlatte hvert eneste år.

——

Aktuell link | Input via FHI | skjema FHI