november 19

Hva blir nytt i skolen fra høsten 2020?

Over 40 nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole er nå fastsatt, og skal tas i bruk fra skolestart neste høst.

– Med de nye læreplanene får skolen et verdiløft, og vi legger til rette for at elevene skal lære mer og bedre. Dette blir den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en melding:

Endrer seg

-Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Dette stiller krav også til fremtidens skole. Derfor har blant annet digitale ferdigheter fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette handler om god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Programmering inngår også i den digitale satsingen, sier Sanner.

Da Kunnskapsløftet kom i 2006 var det en viktig og riktig reform i norsk skole. Kunnskapsløftet økte trykket på de grunnleggende ferdighetene. Det ble også innført læreplaner som la vekt på hva elevene skulle lære, og ikke hva de skulle gjøre. Dette blir videreført i Fagfornyelsen. Men det er enighet om at dagens læreplaner er for omfangsrike, og at det er for dårlig sammenheng i og mellom fagene.

Mer praktisk læring

Sammenhengen i læreplanverket blir nå bedre og læreplanene blir endret både i form og innhold. Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Det blir mer læring gjennom lek for de yngste barna. Kritisk tenking og kildekritikk blir en sentral del av flere fag. Det skal også bli mer tid til faglig fordypning.

Tre tverrfaglige temaer kommer inn i fagene der det er relevant. Disse temaene er: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Alle handler om sentrale samfunnsutfordringer.

– Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen. For eksempel er bærekraftig utvikling lagt inn i norskfaget og demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk etter siste høring, sier Sanner.

Et viktig og tydelig verdiløft

Innføringen av de nye læreplanene skal også gi skolen et verdiløft. Derfor er det fastsatt en ny overordnet del, som utdyper skolens verdigrunnlag. Disse verdiene skal prege både skolens praksis og det elevene skal lære.

– Skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag. Den skal både danne og utdanne. Verdigrunnlaget i opplæringen, som blant annet handler om respekt for mennesker og natur, og det å verdsette mangfold og likeverd, kommer nå tydeligere frem i de enkelte fagene, sier Sanner.

Hva blir nytt:

•Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen:

Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Disse tre temaene inngår i fagene der dette er naturlig, samlet bidrar fagene til en helhetlig forståelse av temaene.

•Flere fag blir mer praktiske og utforskende. De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative.

•Læring gjennom lek blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna.

•Fagfornyelsen skal bidra til et verdiløft i skolen. Verdiene fra formålsparagrafen beskrives i overordnet del, og skal prege både skolens praksis og det elevene skal lære. Alle fag får nye verditekster som skal bidra som bindeledd mellom verdigrunnlaget i formålsparagrafen og kompetansemålene.

•Nye kompetansemål skal bidra til at elevene skal kunne lære og bruke kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

•Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette innebærer viktige sider ved digitalt medborgerskap, som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjons- og datasikkerhet, men også digital skaperkraft, programmering og algoritmisk tenkning.

•Kritisk tenking blir en mer sentral del av innholdet i de nye læreplanene. Elevene skal for eksempel øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Det innebærer også at de skal utvikle evnen til å foreta etiske vurderinger og bli fortrolige med etiske problemstillinger.

•Det er utformet yrkesrettede og yrkesfagspesifikke deler for læreplaner på yrkesfag i videregående opplæring. Dette gjelder for fagene matematikk, naturfag, norsk og engelsk. De yrkesfagspesifikke delene skal utgjøre 20-30 prosent av læreplanene på det aktuelle trinnet.

*I matematikk og naturfag er det utviklet egne deler som står til hvert utdanningsprogram.

*I norsk og engelsk er det utviklet yrkesrettede deler som skal passe til alle utdanningsprogram.

Mer info her