desember 05

3 av 4 nordmenn drikker ikke alkohol på ukedagene, bare i helga. Det viser nye..

3 av 4 nordmenn drikker ikke alkohol på ukedagene, bare i helga. Det viser nye tall om alkoholbruk i Norge skriver Folkehelseinstituttet i en artikkel:

Alkohol og andre rusmiddel

I en ny nasjonal spørreundersøkelse svarte 3 av 4 nordmenn at de vanligvis ikke drakk alkohol på hverdager, kun på helgedagene fredag, lørdag og søndag. Mindretallet som drakk på hverdager, drakk også i helga.

Flertallet av de spurte (60 prosent) fortalte at de vanligvis drakk alkohol kun én av helgedagene. Omlag 30 prosent oppga at de pleide å drikke på to av helgens dager.

– I mange andre land er det mer vanlig å også drikke på hverdager, sier seniorforsker Elin Kristin Bye i Folkehelseinstituttet.

Rapport om nordmenns alkoholbruk

Forskjellene i drikkemønster omtales i Folkehelseinstituttets rapport Alkohol i Norge. Rapporten er nå oppdatert med tall for 2019. Den beskriver nordmenns alkoholbruk, og negative konsekvenser av bruken. Den gjennomgår også virkemidler for å forebygge skadelig alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer.

Alkohol i Norge inneholder blant annet tall om alkoholomsetning, alkoholbruk, alkohol og vold, og forebyggende tiltak. Den har også en historisk oversikt.

Menn drikker mer enn kvinner

Rapporten viser at menn drakk betydelig mer alkohol enn kvinner i 2019. Menn drakk langt mer øl enn kvinner, men noe mindre vin.

Mens øl utgjorde om lag 60 prosent av alkoholforbruket til menn, utgjorde vin om lag halvparten av alkoholforbruket til kvinner. De klare kjønnsforskjellene i mengde og drikkesort har vært slik i perioden 2012–2019.

Selvrapportert alkoholforbruk per måned var i gjennomsnitt 31 centiliter for menn og 19 centiliter for kvinner. Fordelt på drikkesort tilsvarer det:

Menn: 8 halvlitere øl, litt over 4 glass vin og 3 glass brennevin per måned

Kvinner: 2 halvlitere øl, litt mer enn 5 glass vin, og 2 glass brennevin per måned

– Kjønnsforskjellene i alkoholbruk gjenspeiles også i omfanget av alkoholrelaterte skader. Det er mest skader blant menn, sier Bye.

Stor variasjon mellom befolkningsgrupper

Fordeling av alkoholmengde på drikkesort og risikofylt drikkemønster var forskjellig i ulike grupper i befolkningen i 2019. Spesielt vinkonsumet varierte betydelig. Det var høyere blant eldre, blant dem i tettbygde strøk, og blant dem med høy utdanning og inntekt.

Hyppig inntak av seks eller flere alkoholenheter per gang er et risikofylt drikkemønster og innebærer økt sannsynlighet for alkoholskader. Et slikt drikkemønster var mer utbredt blant menn, og i yngre aldersgrupper.

10 prosent av befolkningen står for halvparten av alkoholkonsumet

Alkoholforbruket i befolkningen er svært skjevfordelt. Forskerne antar at den tiendedelen som drikker mest, står for om lag halvparten av det samlete alkoholkonsumet. Det er en nær sammenheng mellom det totale alkoholforbruket i befolkningen og andelen som drikker svært mye.

– Når alkoholforbruket i befolkningen øker, ser man en økning på alle forbruksnivåer. Også for dem som drikker svært mye, sier Bye.

Blir syke på grunn av alkohol

Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. En betydelig andel av leversykdommer, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, kreft, ulykker, vold og selvmordsatferd kan tilskrives alkoholbruk. I tillegg er alkoholbruk årsak til sosiale problemer og skader for andre enn brukeren selv.

Forskning viser at høye priser på alkohol og begrensninger i tilgjengeligheten er de mest effektive tiltakene for å dempe alkoholforbruket og begrense omfanget av de alkoholrelaterte skadene i befolkningen. Til forskjell har informasjons- og holdningsskapende tiltak i beste fall liten og kortvarig effekt på alkoholbruk.

– Høy pris og begrenset tilgjengelighet er universelle og kostnadseffektive virkemidler. De har god effekt, også blant unge mennesker og alkoholavhengige, sier Bye.


Aktuell link | Folkehelseinstituttet