desember 11

Hvit jul blir stadig sjeldnere 

Klimaendringene påvirker juleværet. På Sør- og Østlandet har det blitt betydelig færre år med snø på bakken julaften opplyser Meteorologisk institutt i en melding: 

Kartene er basert på nedbør- og temperaturdata for perioden 1961-1990 og 1988-2017. De viser hvor mange år det har vært snø på bakken på julaften for hver av disse periodene. I snøkartene er grensen for om det er snø på bakken satt til 10 mm målt i vannekvivalent. Ved målestasjonene i de store byene må den observerte snødybden være minimum 3 cm på julaften for at det er hvit jul. Kilde: Cristian Lussana og Ketil Isaksen, klimaforskere ved Meteorologisk institutt.

Ferske beregninger fra Meteorologisk institutt viser at sjansen for julesnø har minket langs hele kysten, fra svenskegrensen til Lofoten. 

Endringene er størst i lavlandet på Øst- og Sørlandet, der store deler av befolkningen bor. Enkelte områder fra svenskegrensen til Kristiansand, fra kysten og 30-80 km inn i landet, har hatt 10 færre hvite julaftener de siste 30 årene, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Isaksen har ved hjelp av snøkart og observasjoner av snødybde på noen målestasjoner sammenliknet de siste 30 årene med normalperioden fra 1961 til 1990. Hvit jul betyr i denne sammenheng snø på bakken 24. desember. 

Kun 50% sjanse for hvit jul i Oslo

Hovedstaden (Blindern målestasjon) har hatt hvit jul 17 ganger de siste 30 årene. I perioden 1961-1990 var tallet 24. Lignende endringer ser vi også for de andre større byene og tettstedene på Øst- og Sørlandet. I lavlandet er det bare i Troms og Finnmark at sjansen for hvit jul forblir høy.

Temperaturen øker

Regnvær og mildværsperioder i julen er nemlig blitt vanligere. På Østlandet er desember måned blitt 1,2 grader varmere de siste 30 årene, sammenliknet med forrige periode. Vi må tilbake til 2012 for å finne en desember med månedstemperatur under normalen.

Temperaturøkningen har ført til hyppigere mildvær og mer nedbør som regn i julen. Den gjennomsnittlige snøgrensen har derfor krøpet innover i landet og oppover i høyden. Når julesnøen uteblir, blir naturlig nok også snøsesongen kortere. Snøen legger seg senere på vinteren og smelter tidligere om våren, sier Isaksen.

Kysten fra Østfold til sørlige deler av Trøndelag har hatt hvit jul opptil syv av de siste 30 årene. Bergen og Kristiansand har hatt henholdsvis seks og åtte år med hvit jul de siste 30 årene. Lengre inn i Østfold, Vestfold, deler av Buskerud og Aust- og Vest-Agder har det vært 8 til 14 år med hvit jul siden 1990. 

Snødybden synker

Lengre inn i landet, der det normalt er hvit jul, har snødybden sunket de siste 30 årene, noe som bl.a. har ført til færre julaftener med skiføre. Mange steder i landet er det nå ordentlig skiføre først i januar. Skiføre forutsetter en snødybde på 25 centimeter eller mer.

Her er julen fremdeles hvit

På fjellet er det fremdeles høy sannsynlighet for hvit jul. Her er det ingen tydelige endringer sammenliknet med tidligere fordi temperaturen forblir lav nok til at julesnøen blir liggende. 

Fjelltraktene i Sør-Norge og grensetraktene fra Elverum til et stykke forbi Narvik har hatt hvit jul nærmest hvert eneste år. Også mye av Troms og stort sett hele Finnmark kan regne med hvit jul, ifølge statistikken.

Deler av Buskerud og Oppland, Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal samt kysten fra Trondheim til Tromsø har hatt tre av fire julaftener med snø. Trondheim har hatt 22 år med hvit jul de siste 30 årene. Tromsø har hatt snø 28 av de siste 30 år. Det er omtrent uendret sammenliknet med normalperioden. 

50 % 

Det vedlagte snøkartet viser at det fortsatt er mer enn 50 % sjanse for hvit jul i store deler av landet. Kartet er laget på bakgrunn av data fra senorge.no, et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og Kartverket.