desember 20

1100 flere lærere i skolen – færre ukvalifiserte

Siden i fjor er det blitt 1100 flere lærerårsverk i den offentlige grunnskolen, og det er blitt færre elever per lærer på alle trinn. Flere lærere har fått faglig fordypning med videreutdanning, og det er færre ukvalifiserte i skolen oppsummerer Kunnskapsdepartementet:

– Dette viser at regjeringens satsing på flere lærere og videreutdanning virker. Lærernormen har bidratt til flere lærere i skolen, og elevene møter oftere lærere med solid kompetanse. Samtidig må kommunene gjør mer for de skolene som trenger flere lærere og prioriterer videreutdanning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Denne uka publiserer Utdanningsdirektoratet nye GSI-tall for skoleåret 2019 – 2020. Regjeringen har innført en lærernorm som begrenser antall elever per lærer, og satset på flere kvalifiserte lærere. Tallene viser positiv utvikling på flere områder:

Det er blitt flere lærere i skolen. Siden skoleåret 2018-2019 er det blitt litt over 1100 flere årsverk til ordinær undervisning i offentlige grunnskoler, og totalt er det nå 3 419 flere lærerårsverk enn i 2013-14.

Antall elever per lærer er det laveste på 11 år. Dette skyldes i hovedsak at det er blitt flere lærere. Det er også blitt litt færre elever.

Nå er landssnittet 14,0 elever per lærer på 1. – 4. trinn, i 2014 var det 16,2 elever. Samlet for 1. – 10. trinn i grunnskolen er det 15,9 elever per lærer i ordinær undervisning, mot 17,0 i 2014-15.

Stadig flere skoler oppfyller nå lærernormen overfor de yngste elevene, til tross for at normen ble forsterket høsten 2019: På 1.-4. trinn oppfyller 81 prosent av skolene normen, en økning på 5 prosentpoeng fra i fjor.

På 5.–7. trinn og 8.-10.trinn oppfyller henholdsvis 92 prosent og 86 prosent normen, som er omtrent som i fjor. Her er det nå 16,6 elever og 18,0 elever per lærer i landsgjennomsnitt, og færre enn i fjor.

Mangler opptil 700 lærere – mest i store kommuner

Utdanningsdirektoratets beregninger viser at det kan mangle opptil 700 årsverk for at alle skoler skal oppfylle kravet om antall elever per lærer. 22 prosent av skolene mangler undervisningsårsverk for å oppfylle normen. Av disse er det mange skoler som nesten oppfyller kravene i lærernormen. På 1.–4. trinn mangler 7 prosent av skolene mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene, mens andelen er 5 prosent på 5.–10. trinn.

Det er de store kommunene som i hovedsak trenger flere lærere. Blant de ti største kommunene oppfyller ikke Oslo, Bærum og Stavanger lærernormen på 1.-4.trinn, men de har hatt en positiv utvikling siden i fjor (se tabell med alle kommuner under).

– Tallene viser at kommuner og skoler gjør en viktig jobb med å rekruttere lærere. Ikke alle er helt i mål med lærernormen. Det er derfor viktig at kommunene fortsetter det gode arbeidet, sier Sanner.

Nedgang i ukvalifiserte. Flere oppfyller kompetansekrav

Tallene viser at det er blitt færre undervisningstimer gitt av ukvalifiserte. Det har vært en nedgang i offentlige grunnskoler fra 4,2 prosent i fjor til 3,9 prosent i år.

Samtidig har flere lærere fått tilbud og gjennomført videreutdanning. Innen 2025 skal alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk ha et nødvendig antall studiepoeng og fordypning for å undervise i fagene. Siden 2014 har regjeringen gitt over 34 000 lærere tilbud om videreutdanning. For skoleåret 2019 –2020 er det totalt 17 prosent av norsklærerne, 24 prosent av matematikklærerne og 35 prosent av engelsklærerne som mangler studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet.

– Mange fryktet at vår satsing på videreutdanning, flere lærere og lærernorm ville gi elevene flere timer med ukvalifisert undervisning. Det har ikke slått til, snarere tvert imot. Nå er det både flere lærere og flere lærere med tilstrekkelig kompetanse i klasserommene. Gode lærere er det viktigste for barnas læring. Men skolene og kommunene må fortsette å prioritere videreutdanning om vi skal komme i mål, sier Sanner.

Evaluerer lærernormen

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har fått i oppdrag å evaluere lærernormen i perioden 2019–2022. Det skal gi kunnskap om hvordan lærernormen virker i kommunene. Forskerne skal blant annet se på om flere lærere har påvirket undervisningen, og om det har styrket elevenes læring og trivsel.