januar 01

43 nye kommuner og seks nye fylkeskommuner fra nyttår

Fra 1. januar vil 1,7 millioner nordmenn bo i en ny kommune. – Dette er en historisk dag for Kommune-Norge. Jeg vil takke alle som har gjort en stor innsats med å samle innbyggerne i en ny og sterkere kommune, som er rustet for framtida, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en melding:

| oversikt – nye kommuner

50 år

Ved nyttår trer den største og viktigste kommunereformen på over 50 år i kraft. I løpet av reformperioden er 119 kommuner blitt til 47 nye. 19 fylkeskommuner blir samtidig til 11.

De nye kommunene og fylkeskommunene vil være bedre i stand til å håndtere oppgavene de har, samt være godt rustet for utfordringer og nye oppgaver som kommer i tiårene framover.

− Mange lokale folkevalgte har brukt reformperioden til å ta et modig og fremtidsrettet valg om å slå seg sammen med en annen kommune. Jeg er imponert over jobben de har gjort lokalt. Mange forteller allerede om gevinster ved sammenslåingen. Jeg føler meg trygg på at disse kommunene har tatt det riktige valget, sier Mæland.

Fem år med målrettet jobbing

Startskuddet for kommunereformen gikk sommeren 2014, da Stortinget ga sin tilslutning til reformen. Fylkesmannen fikk rollen som tilrettelegger og koordinator i prosessene som skal gjennomføres lokalt og regionalt.

Målet med kommunereformen har vært å sørge for at alle innbyggere i hele landet gode velferdstjenester. Spesielt har regjeringen vært opptatt av å gjøre kommunene i stand til å ta vare på innbyggerne som trenger tjenester fra det offentlige aller mest. Det krever større kommuner, som kan skape fagmiljøer som tiltrekker seg  kvalifiserte folk.

− Det har også vært et viktig mål å styrke lokaldemokratiet. Jeg er glad for å se at mange av de sammenslåtte kommunene har arbeidet godt med å utvikle nye modeller for innbyggermedvirkning, sier Mæland.

Fortsatt mange små kommuner

Selv om mange kommuner har slått seg sammen gjennom kommunereformen, har ikke reformen endret selve kommunestrukturen i Norge. Det vil fortsatt være mange små og sårbare kommuner. Etter nyttår har halvparten av kommunene 5.000 innbyggere og omlag 120 kommuner har under 3.000 innbyggere.

Telemarksforskning publiserte i vår en rapport (lenke), som viser at de minste kommunene har store problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft på viktige områder som planlegging, digitalisering, utvikling og innovasjon. Mange oppplever i tillegg nedgang i folketall, flere eldre og færre yrkesaktive, og en mer sårbar økonomi.

− Kommunereformen går ikke over, fordi utfordringene i kommunene ikke går over. Vi vet vi blir flere eldre, vi vet at folks forventninger til kommunale tjenester øker, og vi vet at kampen om de kloke hodene blir stadig tøffere. Det handler om å ta folk på alvor og gi alle i hele Norge tilgang på like gode tjenester, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

Behov for flere sammenslåinger

Mæland håper de små kommunene lar seg inspirere av de som nå har slått seg sammen i kommunereformen. Hun oppfordrer lokalpolitikerne i alle kommuner om å se på hvordan de skal løse dagens utfordringer og utfordringene de vet kommer i årene framover.

− Jeg mener alle kommuner, både store og små, jevnlig bør diskutere og vurdere om kommunegrensene er tilpasset morgendagens utfordringer. For mange vil en god løsning være å bygge en større og sterkere kommune sammen med nabokommuner, sier Mæland.

− Mange samarbeider allerede om både brannvesen og barnevern. Jeg tror de får bedre løsninger og kan tilby innbyggerne sine bedre tjenester hvis de også kan dele på administrasjon, ordfører og kommunehus, legger hun til.