januar 03

-Et menneske å støtte seg til. Sykehusprest på sykehuset Østfold

  • Det er aldri kjedelig å jobbe i sykehuset, sier Ruth Irene Rasmussen, som gjennom snart 19 år har vært alt fra budbringer til hemmelighetsbærer, støtte og medmenneske. Jobben som prest i Sykehuset Østfold gir mening, både i glede og sorg opplyser sykehuset på sine nettsider:

Ruth Irene Rasmussen er en av fem prester i Sykehuset Østfold.

  • I april blir det 19 år siden jeg begynte, og enda er jeg ikke av de som har jobbet lengst, smiler hun. Egentlig hadde hun ikke tenkt å bli prest engang.

Første kvinnelige prest

Etter syv år i utlandet vendte familien hjem til Norge. Skiptvedt ble det aller første møtet med Østfold. Etter et kort vikariat der, hadde Ruth noen måneders vikariat i Rakkestad kirke. Og ble den første kvinnelige presten der.

  • Videre har jeg blant annet vært innom domkirken i Fredrikstad, og var vikar for sognepresten på Kråkerøy. Men jeg fikk tidlig lyst til å bli sykehusprest, og tok derfor videreutdanning på Ahus da jeg jobbet på Kråkerøy.
  • Så ble det ledig stilling på voksenpsykiatri på Veum, og den ville jeg bare ha. Heldigvis fikk jeg jobben, og jeg ble tatt imot med åpne armer og oppfordret til å ta videreutdanning, sier hun.

Rasmussen var ikke vanskelig å be. Hun gikk i gang med 60 studiepoeng i psykose. Debriefing og krisehåndtering, familieterapi, gruppeterapi har hun senere også tatt utdanning i.

– Egentlig kunne jeg gått inn og jobbet som familieterapeut, ler Rasmussen.

I starten var hovedjobben å bygge opp prestetjenesten på DPS, og siden sykehuset var mer desentralisert vekslet prestene mellom å jobbe på de ulike stedene i fylket.

  • Det fine på Veum, var at jeg fulgte noen pasienter veldig lenge. En jeg møtte første dag, fulgte jeg helt til hun gikk bort mange år etterpå. Det kan være veldig lange linjer i psykiatrien.

I dag er Ruth for det meste på Kalnes, men prestene veksler mellom sykehusets ulike avdelinger rundt om i fylket.

Ikke angret

Hun har ikke angret, og trives veldig godt. Hverdagene som sykehusprest kan være tunge, men meningsfulle.

  • Det er aldri kjedelig å jobbe i sykehuset. Vi er her både for pasienter, pårørende og ikke minst medarbeiderne som ofte står i vanskelige situasjoner og avgjørelser og kan trenge noen å snakke med. Ordet prest kan være skremmende for noen, for mange forbinder det nok først og fremst med død og begravelse. Men som sykehusprest er vi mye mer, og tilstede i alle stadier.

– Jeg blir berørt

Sykehusprestene er livssynsåpne, og kommer når de blir tilkalt. Når som helst. Og årsakene kan være mange, alt fra noen som sliter hjemme, har fått en alvorlig diagnose, ønsker bønn, at livet går mot slutten, eller familie eller pårørende som er tett på andre i en dramatisk situasjon og trenger noen hos seg.

  • Det kan være ganske dramatiske og heftige ting man står i innimellom, og hos meg kan de gråte så mye de vil. Jeg blir også berørt, veldig berørt. Noen ganger er det ikke sikkert folk husker at det er jeg som har vært der engang, men håper jeg gjør en forskjell. Vi sykehusprester prøver så godt vi kan bare å være tilstede som støtte, og jobben innebærer også glede. Jeg har for eksempel hatt vielse i sykehuset, forteller presten.

Møtene med de mange menneskene gjør inntrykk. Mange har behov for å fortelle noe de kanskje aldri har fortalt andre før. Ruth synes det er et privilegie å bli invitert inn. Men sykehusprestene blir ofte hemmelighetsbærere og budbringere.

Her kan du lese mer | via sykehuset Østfold | foto via sykehuset Østfold