januar 09

Elektrosjokkvåpen avfyrt 34 ganger. -Forhindret tap av liv

Prøveprosjektet med elektrosjokkvåpen i norsk politi har hittil gode resultater skriver Politidirektoratet i en artikkel. Politidirektoratet mener at politiet i flere av tilfellene måtte ha brukt skytevåpen dersom elektrosjokkvåpen ikke var tilgjengelig.

34 ganger

I løpet av prøveprosjektets første år er elektrosjokkvåpen blitt avfyrt 34 ganger, og det er truet med å bruke det 51 ganger.

  • Omfanget er omtrent som forventet og etter ett års utprøving ser vi at terskelen for å avfyre er høy og at våpenet brukes i tråd med instruksen, sier politiinspektør Kjetil Lussand, som er prosjektleder i Politidirektoratet. Evalueringen av prøveprosjektet kommer i 2021, men allerede nå ser Lussand noen gevinster.
  • I 20 av hendelsene der elektrosjokkvåpen ble brukt, var politiet også bevæpnet med skytevåpen. I tre av disse tilfellene mener jeg det er sannsynlig at politiet måtte ha brukt skytevåpen hvis de ikke hadde hatt elektrosjokkvåpen, sier han. Han baserer seg på informasjon rapportert inn fra de fire distriktene som deltar i utprøvingen: Troms, Sør-Vest, Øst og Oslo.

Oversikt over bruk og trusler om bruk 31.12.19, fordelt på politidistrikter. Hendelsene med drivstøt skjedde i Sør-Vestpolitidistrikt i juni og i Troms politidistrikt i juli. Hendelsene er ført som «Bruk av ESV» i statistikken for politidistriktene, i tillegg til at de er ført i kategorien «Drivstøt» for å skille dem ut.

I to hendelser der politiet hadde elektrosjokkvåpen skjøt politiet varselskudd med skytevåpen før elektrosjokkvåpen ble brukt og i én situasjon, på Jaren i Innlandet politidistrikt, ble en person skutt med skytevåpen og drept av politiet. Denne saken etterforskes fortsatt av Spesialenheten for politisaker.

Forhindret tap av liv

Lussand mener videre at utprøvingen av elektrosjokkvåpen har forhindret tap av liv.

  • I ti av tilfellene der vi har avfyrt elektrosjokkvåpen har oppdraget primært dreid seg om å håndtere forsøk på selvdrap eller selvskading, sier Lussand, som understreker at dette er vanskelige situasjoner.
  • Vi vil helst å unngå å bruke makt mot disse personene, som først og fremst trenger hjelp og oppfølging av helsevesenet. Men politiet har plikt til å handle når liv og helse står i fare, sier han. Det er ikke rapportert om fysiske skader hos personer som er truffet av elektrosjokkvåpen.

  • – Trusler har effekt

    Erfaringene fra 2019 viser også at trusler om bruk av elektrosjokkvåpen gir effekt.

    • Trusler om bruk gjør at politiet får kontroll og kan foreta pågripelser uten å avfyre, i flertallet av tilfellene sier Lussand. Grunnlaget for å bruke elektrosjokkvåpen er at det er fare for liv eller alvorlig personskade, eller når politiet ikke kan gjøre jobben sin uten at tjenestepersoner eller andre utsettes for slik fare. I tillegg må andre maktmidler vurderes som utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller være forgjeves forsøkt brukt. Noen fellestrekk ved hendelsene som er løst med elektrosjokkvåpen er knivstikking, trusler med kniv eller skarpe gjenstander, voldsutøvelse, selvskading og trusler om selvdrap.

    Få tilfeller av drivstøt

    Drivstøt er lokal smertepåføring fra elektrosjokkvåpenet, uten bruk av pilene, når det plasseres direkte mot kroppen og aktiviseres. Smerten som påføres på denne måten er intens, men lokal, og effekten er således annerledes enn ved ordinær avfyring når pilene skytes ut fra våpenet. Politidirektoratet ønsker minimal bruk av drivstøt, og er på linje med blant andre Amnesty International, som mener drivstøt kan være problematisk sett i lys av bestemmelsene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

    • Jeg er fornøyd med at bruken av drivstøt er minimal, og det viser at innsatspersonellet er restriktive til denne måten å bruke elektrosjokkvåpenet på, sier Lussand.

    Distriktsvise ulikheter

    Omfang av bruk og trusler om bruk av elektrosjokkvåpen varierer mellom politidistriktene. Distriktene som deltar i prøveprosjektet er valgt ut på bakgrunn av sin ulikhet, og bruken av elektrosjokkvåpen kan derfor ikke sammenlignes på tvers. Utprøvingsområdene er valgt for i størst mulig grad å fange opp variasjoner i geografi, befolkningstetthet, demografi og klima, samt forskjeller i kriminalitetsutfordringer. Oslo politidistrikt skiller seg fra de andre prøvedistriktene ved at det i Oslo kun er tjenestepersoner ved Beredskapstroppen som er utstyrt med elektrosjokkvåpen. Oppdragsmengde og oppdragstype for disse er annerledes enn for de vanlige politipatruljene.

    Om prosjektet

    Tjenestepersoner fra de fire politidistriktene Troms, Sør-Vest, Øst og Oslo deltar i et prosjekt med utprøving av elektrosjokkvåpen.

    Hensikten er at Politidirektoratet skal kunne gi en kunnskapsbasert anbefaling til Justis- og beredskapsdepartementet om eventuell innføring av elektrosjokkvåpen i norsk politi.

    Oversikt over hendelse i Fredrikstad der elektrosjokkvåpen ble brukt i 4. kvartal 2019

    OKTOBER

    Historien

    Politiet ble tilkalt til en bolig etter at personell fra ambulansetjenesten hadde forsøkt å gjennomføre et vedtak om tvangsinnleggelse av en psykisk syk pasient. Personellet fra ambulansetjenesten måtte trekke seg ut av situasjonen da de ble utsatt for trusler fra pasienten. Ved politiets ankomst hadde personen utført skadeverk på boligen og barrikadert seg inne på et rom. Vedkommende var i besittelse av en øks som han truet politiet med og forsøkte også å kaste en drill mot politiet. Forsøk på dialog førte ikke fram og personen ble skutt med elektrosjokkvåpen. Hendelsen er loggført som to tilfeller av bruk fordi personen ble skutt av to forskjellige tjenestepersoner med to forskjellige våpen. Årsaken til to avfyringer var at første avfyring ikke hadde nødvendig effekt. Etter avfyringene fikk politiet kontroll på personen og vedkommende ble tatt hånd om av helsevesenet.  

    Politiet var bevæpnet med skytevåpen under dette oppdraget.

    Aktuell link | Politidirektoratet | foto via Politidirektoratet