februar 10

Vil gjøre bolighandelen tryggere



Regjeringen ønsker å gjøre bolighandelen tryggere for både kjøpere og selgere av brukt bolig. – Tilstandsrapporter av høy kvalitet vil være en trygghet for både kjøper og selger, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister i en melding:


På høring

I forskriften som nå sendes ut på høring, foreslår regjeringen å skjerpe kravene til de som vil lage tilstandsrapporter, og stille nye krav til undersøkelser av de delene av bygget som er utsatt for fukt.


Stortinget vedtok i mai 2019 flere endringer i avhendingslova. De viktigste endringene er at selger ikke lenger skal kunne selge boligen «som den er» hvis kjøperen er vanlig forbruker. Endringene ivaretar også selgers interesser ved at kjøper ikke kan hevde at en feil eller svakhet ved boligen er en kjøpsrettslig mangel hvis den er påpekt i en godkjent tilstandsrapport.



Forslaget til ny forskrift følger opp disse lovendringene. – Vi ønsker å legge til rette for mest mulig korrekt informasjon om boligens tilstand ved å oppfordre folk til å undersøke de delene av boligen som er gjengangere i tvistesaker. Det gjelder spesielt de delene av boligen som er utsatt for fukt, som bad, tak og yttervegger, sier Astrup.



For at tilstandsrapporten skal anses som godkjent, må den inneholde forskriftsfastsatt informasjon og være utarbeidet av en bygningssakkyndig. Regjeringens forslag innebærer ikke en plikt til å innhente tilstandsrapport, men selger risikerer i større grad å bli ansvarlig overfor kjøperen hvis det ikke gjøres.



Rom og bygningsdeler som er utsatt for fukt

Regjeringens forslag til forskrift lister opp de bygningsdelene og rommene som er utsatt for fukt. Det gjelder for eksempel våtrom, VVS-anlegg, tak, yttervegger, krypekjeller, rom under terreng og grunnmur. På noen punkter foreslår regjeringen å regulere hvordan undersøkelsen av den enkelte bygningsdelen eller det enkelte rom skal gjennomføres.


– Vi foreslår blant annet at undersøkelsen av våtrom helst skal skje ved såkalt hulltaking. Jeg vet at det er delte meninger om dette, så jeg ser frem til å få innspill når forslaget sendes på høring, sier Astrup.



Tilstandsgrader – resultatet av undersøkelsene

For å gjøre det enklere for forbrukeren å forstå hva den bygningssakkyndiges vurdering faktisk betyr, foreslås det at den bygningssakkyndige skal sette en tilstandsgrad. Tilstandsgradene sier noe om hvilken tilstand en bolig har i forhold til et definert referansenivå. Graderingen går fra 0 til 3, der tilstandsgrad 0 er best og tilstandsgrad 3 er dårligst. Systemet med tilstandsgrader benyttes allerede i tilstandsrapportene som brukes i dag.


Lovregulert yrke

Regjeringen foreslår også å innføre et lovregulert yrke som sakkyndig på tilstandsrapportering ved salg av brukte boliger («bygningssakkyndig»). – En sakkyndig må ha gode kunnskaper om bygg, og spesielle kunnskaper om de bygningsdelene som skal vurderes. Vi foreslår derfor minimum utdannelse som fagskoleingeniør (120 studiepoeng) og to års relevant praksis for å lage tilstandsrapporter som har virkning for selgers ansvar, sier Astrup.


Høringsnotatet inneholder forslag om å innføre en overgangsordning på fem år. Det betyr at aktører som i dag ikke har tilstrekkelig utdanning, skal kunne fortsette med tilstandsrapportering mens de opparbeider seg nødvendig kompetanse.



Nytt register for bygningssakkyndige

Departementet foreslår at de bygningssakkyndige må registrere seg i et offentlig register før de kan lage godkjente tilstandsrapporter. – På den måten kan forbrukerne enkelt finne frem til kvalifiserte bygningssakkyndige. Registeret gir samtidig staten mulighet til å føre tilsyn med de registrerte, sier Astrup.



Forslaget er på høring frem til 10. mai.