april 03

-Grenseverdiene for svevestøv bør strammes inn



Strengere grenseverdier for svevestøv vil gjøre at flere kommuner må ta grep, men helsegevinstene vil være mye større enn kostnadene. Det viser en rapport med nye anbefalinger om grenseverdier for svevestøv som Folkehelseinstituttet (FHI) har bidratt til.



Sammen med Miljødirektoratet, Statens vegvesen Vegdirektoratet (SVV) og Meteorologisk institutt har FHI utarbeidet en ny anbefaling om å skjerpe grenseverdiene for svevestøv i uteluft. Faggrunnlaget som anbefalingene er basert på er utarbeidet av en arbeidsgruppe med medlemmer fra alle disse etatene opplyser Folkehelseinstituttet i en artikkel:



De foreslåtte grenseverdier er:

10 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM2,5, ned fra dagens 15 μg/m³.

20 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 25 μg/m³.

25 tillatte overskridelser av 50 μg/m³ (i døgngjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 30.


FHI har for første gang benyttet sykdomsbyrdeberegninger for å anslå helsegevinsten ved gjennomføring av ulike tiltak for å redusere svevestøv i norske byer.


− Arbeidsgruppens beregninger viser at tiltakene vi anbefaler for å nå de nye grenseverdiene vil bedre luftkvaliteten for mange mennesker, og at tiltakene vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier seksjonsleder Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet.



− Nye grenseverdier vil gi bedre utemiljø for barn og færre dager hvor astmatikere plages av svevestøv, utdyper han.


Fakta om svevestøv

Små, luftbårne partikler som kan pustes inn.
Stammer gjerne fra asfalt, eksos og vedfyring, samt bremser og dekk.

Kan også komme til Norge fra andre land – da kalles det langtransportert luftforurensning.
Kalles også partikulært materiale (PM).

PM10 og PM2,5 er betegnelsene på partikler under henholdsvis 10 og 2,5 mikrometer (µm). Det er disse partikkelstørrelsene det er satt grenseverdier for.
Konsentrasjon av svevestøv i lufta måles i mikrogram per kubikkmeter (μg/m³).



Gevinster for helse

I arbeidet med faggrunnlaget for de nye anbefalingene har arbeidsgruppen brukt ti kommuner som eksempler. Miljødirektoratet og SSV har utredet hvilke tiltak som kan benyttes for å redusere svevestøvnivåene, mens Meteorologisk institutt har gjennomført luftkvalitetsberegninger.
Disse beregningene har gitt arbeidsgruppen mulighet til å analysere hvilke tiltak som vil måtte gjøres i disse kommunene for å innfri strengere grenseverdier for svevestøv i 2025.


Folkehelseinstituttet har anslått framtidige helsegevinster av tiltakene ved såkalte sykdomsbyrdeberegninger. Denne internasjonalt anerkjente metoden gjør det mulig å sette tall på det samlede tapet av friske leveår ved både sykdom og død som følge av luftforurensning.



Arbeidsgruppen har i tillegg brukt Helsedirektoratets anbefalinger til å sette en prislapp på helsegevinsten ved bedre luftkvalitet, mens Miljødirektoratet og SVV har beregnet merkostnadene ved gjennomføring av tiltakene.


− Utredningen fra arbeidsgruppen viser at reduksjon av svevestøvnivåer vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene ved nye tiltak. Selv med de laveste beregningene for helsegevinster og de høyeste for kostnader, viser regnestykket at samfunnet som helhet går i pluss, sier Øvrevik.


Må gjøre tiltak for å klare nye grenser

Faggrunnlaget fra arbeidsgruppen viser at det allerede gjøres mye for å senke nivåene av svevestøv i 17 av de større kommunene i Norge. Beregningene som er gjennomført viser at det i noen av disse kommunene mest sannsynlig må gjøres flere tiltak enn i dag. I tillegg må det antagelig gjøres tiltak i opptil 25 nye kommuner.


Det er først og fremst veitrafikk som bidrar til høye nivåer av svevestøv i kommunene arbeidsgruppen har sett på. Mulige tiltak for å redusere veistøv er mindre bruk av piggdekk, nedsatt fartsgrense i vinterhalvåret (miljøfartsgrense), bedre renhold og støvdemping av veier og tiltak mot svevestøv i tunneler.


I enkelte kommuner er det utslipp fra vedfyring som må reduseres for å nå ny grenseverdi for PM2,5. Da er aktuelle tiltak å bytte til moderne vedovner som brenner renere, eller til elektrisk oppvarming.



Svevestøv tar liv

Luftforurensning er det miljøproblemet i Norge som har størst betydning for menneskers helse, og i norske kommuner er det svevestøv som utgjør det største problemet.


Svevestøv påvirker en rekke sykdommer, som astma, kols, hjerte- og karsykdom og diabetes, men også mottakelighet for luftveisinfeksjoner synes å øke.
Barn, eldre, og personer med underliggende sykdommer er mer utsatt enn friske voksne. Det europeiske miljøbyrået (EEA) har beregnet at cirka 1300 for tidlige dødsfall var knyttet til eksponering for PM2,5 i Norge i 2016.


− Selv om helserisiko for den enkelte er relativt lav, påvirker luftforurensning en svært stor del av befolkningen. Dermed blir den samlede helseeffekten betydelig, forklarer Øvrevik.


Etatene leverer rapporten med anbefalinger om tiltak på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten er oversendt til departementene som skal vurdere videre oppfølging.


—-


Foto via Miljødirektoratet / E Larsen, | Aktuell link Folkehelseinstituttet