april 07

Elektrosjokkvåpen avfyrt 16 ganger i første kvartal 2020





Prøveprosjektet med elektrosjokkvåpen i norsk politi gir fortsatt gode resultater. Politidirektoratet mener at det er sannsynlig at politiet i flere av tilfellene måtte ha brukt skytevåpen dersom elektrosjokkvåpen ikke var tilgjengelig.


16

I løpet av første kvartal av prøveprosjektets andre år er elektrosjokkvåpen blitt avfyrt 16 ganger, og det er truet med å bruke det 12 ganger.


Omfanget av bruk er en del høyere i første kvartal i 2020 enn det var i første kvartal i 2019 og er noe over snittet i de øvrige kvartalsperiodene i 2019. Det er vanskelig å gi et enkelt svar på årsaken til denne økningen, annet enn at det er tilfeldige variasjoner i hvilke oppdrag og situasjoner politiet må håndtere.




-Når jeg evaluerer de enkelte hendelsene mener jeg bruken er godt innenfor regelverket og det er mange eksempler på godt politiarbeid, der elektrosjokkvåpen har bidratt til at oppdragene har blitt løst uten at personer er blitt skadet som følge av politiets maktbruk, sier Kjetil Lussand, prosjektleder for prøveprosjekt elektrosjokkvåpen (ESV)






Han beskriver flere av oppdragene som svært krevende, med et stort skadepotensial både hos gjerningsperson og utenforstående, men også for tjenestepersonene involvert. Elektrosjokkvåpen har åpenbart spilt en rolle for å begrense dette skadepotensialet.


I halvparten av hendelsene der elektrosjokkvåpen ble brukt, var politiet også bevæpnet med skytevåpen, sier Lussand. Han baserer seg på informasjon rapportert inn fra de fire distriktene som deltar i utprøvingen: Troms, Sør-Vest, Øst og Oslo.



Noen personkategorier er overrepresentert

Politiet ser dessverre at enkelte beskrivelser går igjen på personene som er involvert i hendelsene. Jeg tror jeg har dekning for å si at flere av de mest alvorlige hendelsene involverer person med en alvorlig rusproblematikk, komplekse psykiske lidelser og lang voldshistorikk, gjerne i kombinasjon, for å nevne noen kategorier, sier Lussand, som understreker at dette er vanskelige situasjoner å håndtere.
Vi vil helst å unngå å bruke makt mot disse personene, som først og fremst trenger hjelp og oppfølging av helsevesenet og annet offentlig hjelpeapparat. Men politiet har plikt til å handle når liv og helse står i fare og må håndtere den trusselen de til enhver tid står overfor, uavhengig av de bakenforliggende årsakene til at personer opptrer slik.Vi er ikke fornøyd med at disse personene ofte havner i vår portefølje, men som det sivile samfunnets eneste maktapparat er det vår jobb å gå inn i de situasjonene der det mangler andre gode alternativ, og risikofylte handlinger må stanses, sier han.


En skade meldt inn

Det er ikke rapportert om fysiske skader hos personer som er truffet av elektrosjokkvåpen. Imidlertid ble en person lettere skadet i et oppdrag der elektrosjokkvåpen ble brukt, uten at skaden skyldes selve bruken av elektrosjokkvåpenet. Vedkommende fikk skrubbsår som følge av pågripelsen.


–Til tross for at politiet har brukt elektrosjokkvåpen noe mer enn foregående perioder, har vi ikke fått innrapportert at personer er blitt fysisk skadet som følge av bruken. Å redusere skadefrekvens og skadeomfang er en uttalt ambisjon med prøveprosjektet, så dette resultatet er vi fornøyd med. Politiet har en lav terskel for å fremstille personer i vår varetekt for helsesjekk, og jeg ser at dette blir gjort i enda større grad gjelder når personer er utsatt for elektrosjokkvåpen. Slik sett er jeg fornøyd med oppfølgningen fra politidistriktene også på dette punktet, sier Lussand.


Et tilfelle av drivstøt

Drivstøt er lokal smertepåføring fra elektrosjokkvåpenet, uten bruk av pilene, når det plasseres direkte mot kroppen og aktiviseres. Smerten som påføres på denne måten er intens, men lokal, og effekten er således annerledes enn ved ordinær avfyring når pilene skytes ut fra våpenet. Politidirektoratet ønsker minimal bruk av drivstøt, og er på linje med blant andre Amnesty International, som mener drivstøt kan være problematisk sett i lys av bestemmelsene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.


Jeg er fornøyd med at bruken av drivstøt fremdeles er minimal, og det viser at innsatspersonellet gjør gode vurderinger i situasjonene og i de aller fleste tilfellene bruker elektrosjokkvåpenets primærfunksjon og andre maktmidler, framfor drivstøt konkluderer Lussand.


Om prosjektet

Tjenestepersoner fra de fire politidistriktene Troms, Sør-Vest, Øst og Oslo deltar i et prosjekt med utprøving av elektrosjokkvåpen. Hensikten er at Politidirektoratet skal kunne gi en kunnskapsbasert anbefaling til Justis- og beredskapsdepartementet om eventuell innføring av elektrosjokkvåpen i norsk politi.


Evaluering av prosjektet

Evalueringen av prosjektet gjennomføres av en ekstern forskningsinstitusjon, Umeå universitet i Sverige. Forskningsinstitusjonen følger prosjektet og forsøker å kartlegge alle konsekvenser av en eventuell innføring av elektrosjokkvåpen som maktmiddel i norsk politi.


Distriktsvise ulikheter

Omfang av bruk og trusler om bruk av elektrosjokkvåpen varierer mellom politidistriktene. Distriktene som deltar i prøveprosjektet er valgt ut på bakgrunn av sin ulikhet, og bruken av elektrosjokkvåpen kan derfor ikke sammenlignes på tvers. Utprøvingsområdene er valgt for i størst mulig grad å fange opp variasjoner i geografi, befolkningstetthet, demografi og klima, samt forskjeller i kriminalitetsutfordringer. Oslo politidistrikt skiller seg fra de andre prøvedistriktene ved at det i Oslo kun er tjenestepersoner ved Beredskapstroppen som er utstyrt med elektrosjokkvåpen. Oppdragsmengde og oppdragstype for disse er annerledes enn for de vanlige politipatruljene.



Avfyringer med elektrosjokkvåpen første kvartal 2020


iøstfold har valgt ut de mest nærliggende tilfeller:


JANUAR


Øst politidistrikt, Ullensaker

Politiet fikk melding om en truende person som hadde oppsøkt en legevakt i distriktet. Personen var bevæpnet med kniv og brukte denne til å true legevaktens ansatte og andre pasienter på stedet. Kniven ble blant annet holdt mot halsen til en ansatt, samtidig som det ble uttalt at vedkommende skulle drepe alle på legevakten. Ved politiets ankomst hadde de ansatte evakuert alle andre pasienter og gjerningspersonen var alene igjen i lokalene. Vedkommende etterkom ikke politiets pålegg, fortsatte å være truene og ville ikke slippe kniven. Elektrosjokkvåpen ble benyttet og politiet fikk deretter kontroll på personen og situasjonen. I etterkant av hendelsen ble personen overlatt til helsevesenet for videre oppfølgning. Personen ble ikke fysisk skadet som følge av bruken av elektrosjokkvåpen. Politiet var bevæpnet med skytevåpen på oppdraget.






Øst politidistrikt, Ullensaker

Politiet rykket ut til en adresse etter melding om trusler mot andre beboere på stedet. Foruten verbale trusler og fysisk truende opptreden mistenker politiet at personen er bevæpnet med skytevåpen. Personen blir noe senere funnet kjørende i en bil, som politiet stanser. Ved kontrollen kommer personen løpende mot patruljen samtidig som vedkommende holder en kniv i en neve og en øks i den andre. Personen nektet å etterkomme pålegg og ble skutt med elektrosjokkvåpen. Politiet pågrep gjerningspersonen og fremstilte vedkommende for helsevesenet som overtok oppfølgningen av personen. I ettertid oppgav personen at vedkommende hadde et ønske om å bli skutt av politiet i situasjonen. Personen ble ikke fysisk skadet som følge av bruken av elektrosjokkvåpen. Politiet var bevæpnet med skytevåpen på oppdraget.





Øst politidistrikt, Follo

Politiet fikk melding fra AMK om at en person under oppfølgning fra helsevesenet hadde fysisk utagert og drapstruet lege og øvrige ansatte med en kniv. Vedkommende var i besittelse av flere kniver, slagvåpen, sverd og voldsartikler og hadde søkt tilflukt i egen bolig. Ved politiets ankomst forsøkte patruljene å få dialog med personen, noe som resulterte i en voldsom aggresjon mot politiet og demonstrasjon av voldskapasiteten til personen. Politiet forsøkte å forhandle personen ut av boligen uten at dette gav ønsket effekt. Etter noe tid gikk personen til angrep på politiet med slagvåpen og vedkommende ble skutt med elektrosjokkvåpen. Personen lykkes å treffe tjenestepersoner med slagvåpenet under angrepet sitt, men på grunn av effekt av elektrosjokkvåpenet ble ingen tjenestepersoner skadet. Gjerningspersonen ble heller ikke fysisk skadet som følge av politiets maktbruk, og overlatt helsevesenet for videre oppfølgning. Politiet var bevæpnet med skytevåpen på oppdraget.


MARS


Øst politidistrikt, Fredrikstad

Politiet rykket ut til et hotell hvor en person utagerte, gjorde alvorlig skadeverk og hadde en truende oppførsel mot hotellets betjening. Ved politiets ankomst hadde vedkommende slått inn brannmeldere med hammere slik at hotellets overrislingsanlegg var utløst, og det fløt med vann i hotellet. Politiet lokaliserte personen, som reagerte med å komme mot politiet og true innsatspersonellet med øks. Pepperspray og elektrosjokkvåpen ble brukt, uten at dette gav ønsket resultat. Personen ble etter hvert pågrepet av politiet, og overlatt helsevesenet for videre oppfølgning. Personen ble lettere skadet i hendelsen og fikk enkelte skrubbsår. Politiet var bevæpnet med skytevåpen på oppdraget.


——



Input | foto via Politidirektoratet