mai 08

I dag feirer vi 75 år i frihet


− I dag flagger vi over hele landet, akkurat slik vi gjorde på denne dagen for 75 år siden. Fred og frihet er ikke noe vi har fått gratis, og vi må aldri glemme denne viktige delen av vår historie, sier statsminister Erna Solberg i en melding:


Vårt vakre flagg, i rødt, hvitt og blått, er selve symbolet på nasjonen vår. Et symbol som 8. mai 1945 hadde vært forbudt i fem lange okkupasjonsår.
− I dag skulle regjeringens medlemmer deltatt på markeringer over hele landet. Vi skulle samles for å hedre dem som opplevde andre verdenskrig og fortsatt er blant oss. Vi skulle ferie 75 år i frihet sammen med dem. I år blir det dessverre annerledes på grunn av korona-pandemien. Vi vil i stedet feire sammen til neste år. Vi vil likevel hedre heltemotet og vise vår ærbødighet og respekt for alle dem som var ofre for krigens redsler. Vi vil også gi vår anerkjennelse til de tusenvis av norske kvinner og menn som etter krigen har tjenestegjort på våre vegne i internasjonale operasjoner, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.



H.M. Kongen, H.M. Dronningen, H.K.H. Kronprinsen, H.K.H. Kronprinsessen, stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen deltar i dag på en redusert 75-årsmarkering for frigjøringen. Under dagens markering vil det bli lagt ned kranser ved Retterstedet, Minnelunden og Nasjonal-monumentet. Det vil bli overflygning og salutt, og H.M Kongen vil tale til folket.



− I fem tøffe år sto vi skulder ved skulder med våre allierte for å bekjempe nazismen, og det var mange som bidro til de alliertes seier. Soldatene som kjempet våren 1940, både i nord og i sør. De som gjorde tjeneste på utefronten gjennom de lange krigsårene. Alle de som drev militær motstand og etterretning i det okkuperte Norge.



Sjømennene i handelsflåten som brakte krigsmateriell over havet. Alle de sivile i motstandskamp og holdningskamp; grenselosene, den illegale pressen og de som støttet med logistikk. Men først og fremst var det samhold og samarbeid som sikret oss seieren. Samarbeid med våre allierte og samhold blant befolkningen. Denne dagen minner oss om at noen har kjempet og ofret for vår frihet. De skal ha sin del av æren for at vi i dag bor i et fritt demokrati, og de fortjener vår respekt, avslutter statsminister Erna Solberg.






H.M. Kongens tale under 75-årsmarkeringen for frigjøringen, Akershus festning, 8. mai 2020.

Stortingspresident
Høyesterettsjustitiarius
Statsminister
Statsråd
Forsvarssjef
Kjære veteraner,
Kjære alle sammen!


Vinteren 1941 satt Carl Johan Oftedahl fra Stavanger i tysk fangenskap her på Akershus festning. Sammen med flere andre nordmenn var han dømt til døden av nazistene for sitt motstandsarbeid. Den siste kvelden han levde var det ett budskap som var viktig for ham å formidle til dem som ble igjen:
«Hils våre landsmenn og si at de må bygge Norge i kjærlighet.»


Dette er et godt budskap også i dag.
75 år er gått siden en av de gladeste dagene i vårt lands historie: Endelig kunne vi feire frigjøringen etter fem mørke krigsår.


I dag skulle vi feire dette stort sammen, over hele landet.

I stedet har vi paradoksalt nok fått friheten vår innskrenket.

Vi kan ikke markere dagen på akkurat den måten vi hadde ønsket.

Allikevel har vi uendelig mye å feire og være takknemlige for i dag.


Vi feirer freden og friheten.
Vi feirer at vi lever i et land der folket selv velger sine representanter – og der makten er balansert og fordelt til vårt felles beste.


Vi feirer også en grunnleggende styrke – som vi i disse dager virkelig opplever verdien av: Tilliten. Vår tillit til hverandre. Og vår tillit til alle dem som tar viktige beslutninger på vegne av felleskapet.


Mye av dette manglet hos oss under krigsårene. Og alt dette er fremdeles en fjern drøm for en stor del av verdens befolkning den dag i dag.


Derfor har vi god grunn til å gjenkalle jubelbruset fra maidagene 1945 og gjenoppleve gleden og samholdet som preget landet vårt nettopp disse dagene.


Jeg vil benytte denne spesielle anledningen til å si en varm takk på vegne av oss alle til dere som på ulikt vis bidro til at vi kunne feire frigjøringen sammen med våre allierte for 75 år siden.


Dere, sammen med de mange som ikke lenger er blant oss, vil for alltid leve i vårt lands takknemlige minne.

Andre verdenskrig kostet mye – både menneskelig og materielt.


Byer og lokalsamfunn ble jevnet med jorden. Mange mistet livet. Relasjoner ble ødelagt og tilliten brutt. Sårene har fulgt familier i generasjoner.


Men landet ble gjenreist.

Møysommelig bygde vårt folk opp igjen hele samfunnet til noe bedre enn det var fra før. Vi hadde mistet mye. Og vi hadde erkjent verdien av det vi hadde kjært. Vi skulle ikke miste igjen. Langsomt la vi grunnlaget for det frie, åpne, mangfoldige velferdssamfunnet som hver og en av oss er så heldige å få være del av i dag.



Og vi ser at det samfunnet vi har bygget sammen, bærer. Det gir oss god grunn til å være både stolte, glade og takknemlige.


Men det var ikke bare vårt eget land vi gjenreiste etter 1945. Vi hadde smertelig erfart hvor avhengige vi er av hverandre på tvers av landegrensene. Vi bygde allianser for å gjøre oss alle mindre sårbare. Med ett hovedmål for øye: Aldri mer verdenskrig.
Dette internasjonale samarbeidet har, i det store bildet, gjort verden til et tryggere sted. Det skal vi verne godt om.


Kjære alle sammen,

I dag feirer vi freden, friheten og folkestyret vårt.
Vi feirer samholdet og tilliten mellom oss.
Nå skal vi gå videre sammen – med handlekraft og ny bevissthet om det som betyr noe for oss. Om alt vi lever av – og for.


I en tid med mindre frihet for oss alle, en tid som er vanskelig for mange, skal vi også huske på å bygge opp hverandre.


For nok engang har vi blitt minnet om hvor avhengig vi er av våre små og store felleskap. Vi skal hente ut det beste i hverandre – så hver og en kan få bidra på sin måte til å styrke landet vårt for fremtiden.
Vi skal følge motstandsmannen Carl Johan Oftedahls



oppfordring:
Vi skal bygge Norge videre i kjærlighet.




—-



Foto via SMK |M. Thor/Forsvaret Hans Majestet Kongen legger ned krans ved Nasjonalmonumentet.