juni 03

Bellona krever svar om norsk atomforskingsjuks

På bildet Oskar Njaa. Foto via Bellona


Krever svar

Miljøstifelsen Bellona krever at Institutt for Energiteknikk (IFE) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) offentliggjør informasjon om forskningsjuks ved IFE i perioden 1990-2005.


Bellona frykter at jukset kan utgjøre en sikkerhetsrisko ved atomkraftverk som har benyttet seg av de falske forskningsresultatene skriver organisasjonen på sine nettsider. Nå har de sendt brev til Institutt for Energiteknikk
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og ber om informasjon.


Her er brevet:


Krav fra Bellona: Informasjon om mislighold ved IFE må offentliggjøres


Bellona er svært bekymret for de mulige konsekvensene av det påviste forskningsjukset ved Institutt for Energiteknikk (IFE) i perioden 1990-2005, omtalt av NRK den 12. mai. IFE sier selv at dette framstår som planlagt juks, og vi spør oss derfor hvem som står bak, hvorfor det er blitt jukset, og hva konsekvensene kan være. Vi får henvendelser fra media og sivilsamfunn i andre land, med spørsmål om hvorvidt det avdekkede misligholdet ved IFE kan påvirke sikkerheten ved atomkraftverk andre steder i verden.


Bellona krever svar:

Bellona krever at IFE og ansvarlige norske myndigheter deler informasjon om de prosjektene som har blitt rammet av uregelmessigheter og juks. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sitter på et særlig ansvar som regulerende myndighet. Samtlige spørsmål i dette brevet er markert med kursiv og går til både IFE og DSA.
Offentligheten kan ikke akseptere at detaljer om denne typen feil, som potensielt kan ha sikkerhetsmessige konsekvenser for et ukjent antall atomkraftverk på et ukjent antall steder, skal holdes hemmelig.


Hvilke land har vært oppdragsgivere i disse bilaterale forskningsprosjektene? Hvilke land har mottatt data som er blitt manipulert?
Sivilsamfunnet i Norge, og i de landene som eventuelt kan ha fått data fra disse prosjektene, må få tilgang til informasjon som gjør at de kan stille spørsmål til myndighetene og atomindustrien i sine respektive land.


Noe annet vil kunne gå på sikkerheten løs, og i alle fall på tilliten til atomindustrien.

Juks med forskning på brensel kan true sikkerheten ved reaktoren som bruker brenselet.


IFE og DSA må dele informasjon som gjør at offentligheten både i Norge og i resten av verden kan forsikre seg om at juks med forskningsdata ikke har ført til økt risiko for ulykker ved atomkraftverk. Dersom det er fare for økt risiko, så må dette tas tak i sporenstreks. Det er vanskelig å sørge for at riktige steg blir tatt når informasjonen er så mangelfull.
Videre etterforskning av misligholdet og offentliggjøring av informasjon vil være avgjørende for å rette opp i den mulige skaden som har skjedd, avdekke om det finnes flere ugler i mosen, og for å forsikre om at ukulturen hos IFE ikke har satt sikkerheten ved andre atomkraftverk på spill.



Hvorfor er misligholdet problematisk, og hvorfor må informasjonen bli offentlig?


Godkjennelse av nye varianter av brensel krever nøye testing ved bestråling, under forhold som gjenspeiler de forventede i reaktoren brenselet skal brukes i. Det krever også en god fundamental forståelse for strålingseffekten og brenselets ytelse.
Brenselet påvirkes av et stort antall faktorer (herunder temperatur, flux, sammensetning, osv). Tester må følgelig dekke et stort sett med parametere, og de kan, under kontrollerte forhold, øke forståelsen for hvordan brensel reagerer under bestråling. Dette gir data som kan brukes i modeller for å f.eks øke effektiviteten til brenselet.


I hvor stor grad er parametere som temperatur, flux, og trykk jukset med?


Juks med denne dataen kan føre til at brenselet oppfører seg annerledes i reaktoren enn man forventer – det kan påvirke sikkerheten ved reaktoren negativt. Om dataen er blitt brukt ved atomkraftverk rundt om i verden, så kan det bety at man har flere tilfeller der brenselskonfigurasjon og/eller driftsprotokoller er basert på falske data ved atomkraftverk som turer og går den dag i dag.


Hvor mye er dataene endret, og er det innenfor det man ser på som en akseptabel feilmargin, eller ikke?


Problemet i dette tilfellet er at vi ikke har informasjon om endringene i dataene. Den manglende informasjonen gjør at det er umulig å si hvorvidt de manipulerte dataene kan ha sikkerhetsmessige konsekvenser.


Hvordan kunne dette skje, og hva slags konsekvenser får det?

Bellona mener dette er nok et bevis på manglende rutiner for kvalitetssikring og en fraværende sikkerhetskultur hos IFE over tid. Det er også kritikkverdig at DSA ikke har fanget opp dette tidligere.


Hvordan forklarer DSA at de som regulerende myndighet ikke har oppdaget dette før de interne varslerne i IFE meldte om misligholdet lang tid i etterkant?


Et program for kvalitetssikring skal være tuftet på klare prosedyrer, sjekklister, tester, kalibreringer, ytelsesindikatorer og systemer for å overvåke feil. En god sikkerhetskultur skal inkludere god kommunikasjon innad i organisasjonen, gode verktøy for intern læring og klare forpliktelser til å opprettholde den høyest mulige sikkerhetsstandard. I stedet har vi over tid observert en kultur hvor avvik ser ut til å være normalisert, og sikkerhetsproblemer er akseptert som del av normal praksis.


En god sikkerhetskultur er en viktig del av sikkerhetssystemet ved nukleære anlegg. Sikker drift i organisasjoner som driver denne typen anlegg skal være formalisert gjennom egne styringssystemer, men den faktiske gjennomføringen av rutinene og den resulterende sikkerheten ved anlegget er avhengig av handlingene til enkeltindivider og grupper innad i organisasjonen. Samtidig har ansvaret for driften av reaktoren og prosjektene som har blitt gjennomført i Halden alltid ligget på IFE som organisasjon, og på datidens ledelse.


Hvilke konsekvenser får dette for datidens ledelse ved IFE? Denne typen juks kan ikke forbigås i stillhet, og bør ikke under noen omstendigheter aksepteres.


Hva vet vi om hvorfor dataene er blitt manipulert?

Er man sikre på at dette er manipulasjon kun som et resultat av mislighold innad i IFE, og at det ikke har en sammenheng med et eksternt ønske fra f.eks oppdragsgiver om å oppnå gitte resultater?


Kan norske myndigheter og IFE love at fullstendig informasjon om hvem som har gjort dette, hva som har blitt jukset med, og hvorfor dataene er blitt manipulert, blir lagt fram? Bare slik kan offentligheten i inn- og utland være sikre på hva som har skjedd, og hva konsekvensene er.


Stadige skandaler fra IFEs fortid gjør det ikke enklere for dagens ledelse å fokusere på det essensielle samarbeidet med NND om overgangen fra drift til dekommisjonering av reaktorene i Halden og på Kjeller.


Nå må kortene på bordet, slik at konsekvensene av jukset kommer for en dag, og slik at dagens IFE kan slippe å bekymre seg for at det fortsatt finnes skjeletter i skapet.


Med hilsen,

Frederic Hauge | Oskar Njaa
Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona






Link | Bellona