juni 11

Ny risikovurdering om covid-19-epidemien: Fare for økt smitte i sommer


Folkehelseinstituttet er bekymret for økt smitte på store arrangementer i sommer og frykter betydelige lokale utbrudd. Det viser den niende risikovurderingen fra Folkehelseinstituttet som publiseres i dag.





Lav smittespredning og dødelighet

Det er lite spredning av koronavirus blant befolkningen i Norge. En rekke kommuner har ikke hatt meldte smittede, og kapasiteten i helsetjenesten har ikke vært overskredet skriver FHI i en artikkel:


Resultatene av intensivbehandling har vært svært gode, og det har vært få dødsfall av covid-19 i Norge. Rundt 1 prosent av befolkningen av vært smittet. Over halvparten av dødsfallene har vært i sykehjem.
Høy testkapasitet og smittesporing er det som har gitt oss god oversikt over smittespredningen i Norge, og dermed mulighet til å få kontroll på situasjonen sier direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet.



Hun berømmer den formidable jobben med testing, oppsporing og pleie av koronasyke som er gjennomført av helsetjenesten i landets kommuner de siste månedene.

Fare for oppblussing av epidemien

Viruset er i Norge og i verden og er like smittsomt og sykdomsskapende som før, og den norske befolkningen er i praksis like lite immun som før. Fremover vil det være fare for oppblussing av epidemien helt til befolkningen er blitt immun gjennom vaksinasjon eller gjennomgått infeksjon.
Massesmittehendelser ser ut til å være en viktig drivkraft for covid-19-pandemien og kan forklare hvorfor epidemien skyter fart bare noen steder.



Folkehelseinstituttet er bekymret for økt smitte på store arrangementer og på serveringssteder i sommer. Vi frykter at massesmitte kan gi opphav til betydelige lokale utbrudd. Slike hendelser kan føre til forskjeller i utbredelse i landet. Som tidligere varslet er det nødvendig å følge situasjonen nøye framover nå som vi åpner opp samfunnet, påpeker Stoltenberg.
Hun mener at selv om sannsynligheten og risiko for spredning i Norge nå vurderes som moderat, så må det planlegge for en ny, nasjonal bølge. For å illustrere den store betydningen gruppestørrelse har vil det med dagens smittesituasjon, altså 1 smittet per 10 000 personer, være nær 10 prosent sjanse for at det på et arrangement med 1000 deltakere er én smitteførende person.



Det er mulig at sommeren medfører lavere smittespredning, slik man kjenner det for andre luftveisvirus. Mekanismen for dette er trolig at folk ikke samles så mye innendørs om sommeren. Kanskje er det også biologiske årsaker til at viruset smitter dårligere om sommeren. En eventuell ny bølge er dermed kanskje mer sannsynlig til høsten eller vinteren.





Grenseåpninger

Folkehelseinstituttet anslår at det vil være liten sannsynlighet for import av smitte med reisende fra Island og Finland, men noe større fra Danmark og størst fra Sverige dersom det ikke er innreisekarantene. Åpning for reiser til Norge fra andre land og områder med omtrent like god kontroll på epidemien som Norge ventes ikke å endre smittesituasjonen i Norge. Åpning av grensene anbefales å skje gradvis for evaluering av effekten dette har på smittesituasjonen i Norge.
Helsepersonell fra land med høyere smittenivå enn Norge som kommer hit på midlertidig arbeidsopphold, kan medføre økt sannsynlighet for import dersom de unntas karantenekrav.



Veien videre

Strategien som ble valgt i startfasen av epidemien opprettholdes, gjennom å sikre høy testkapasitet, isolering av de som er smittet, oppsporing av nærkontakter og karantene og testing etter gjeldende råd.


Folkehelseinstituttet har laget følgende prioriteringsliste for sitt eget arbeid med epidemien de neste ukene:


•Følge epidemiens utvikling nøye for å fange opp eventuell oppblussing så tidlig som mulig.

•Styrke overvåkingssystemene og legge til rette for kommunelegenes lokale overvåking og situasjonsforståelse.


•Veilede kommunelegene i oppdaging, vurdering og håndtering av lokale oppblussinger av smitte, herunder klynger, massesmittehendelser og andre utbrudd. Håndboka for kommuneleger blir sentral.


•Veilede og bistå kommunelegene i smitteoppsporing.

•Legge til rette for bruk av spytt som prøvemateriale.


•Bistå Helse- og omsorgsdepartementet i justering av de nasjonale tiltakene, innføre smittevernveiledere for ulike samfunnssektorer og forsterke beredskapen.


•Samarbeide videre med Helsedirektoratet for å legge til rette for langsiktig forsterket beredskap og krisehåndtering under pandemien.


•Gjennomgå og forenkle vår rådgivning om smittevern til helsetjenesten og publikum.


•Kommunisere med befolkningen, helsetjenesten og kommunene om vår situasjonsforståelse og aktuelle smitteverntiltak og smittevernråd.


•Skaffe mer kunnskap gjennom overvåking, forskning og kunnskapsoppsummering som grunnlag for langsiktig håndtering av epidemien, herunder videreutvikle Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19.


•Utarbeide og fortløpende oppdatere reiseråd for flere regioner utover de nordiske landene.


•Starte egenevaluering av vårt arbeid mot covid-19-epidemien så langt.



——



Aktuell link | FHI