juni 23

Kronikk: Sårbarhet har en digital dimensjon


95 prosent av alle barn og unge mellom 9 og 18 år har en smartterminal. Hva skjer med disse sårbare barna, når man legger til en digital dimensjon?


Når regjeringens krisepenger til de mest sårbare skal operasjonaliseres, må vi alle huske at barn og unge ikke skiller mellom livet på nett og ellers.


Kronikk


Av Nelli Kongshaug, leder Kors på halsen, og Ragnhild Mathisen, leder for samfunnskontakt i Telenor Norge. Begge er programpartnere i nettvett-programmet BRUK HUE / Telenor | foto via Telenor / presse



De som er sårbare i utgangspunktet, blir enda mer sårbare under en krise. At dette også gjelder våre barn og unge, erfarer vi når barn og unge fra hele landet tar kontakt med Kors på halsen-tjenesten til Røde Kors. Utfordringene barn og unge erfarer ble også tydelig understreket i en rapport fra regjeringens koordineringsgruppe: 80.000 barn har psykiske utfordringer. 170.000 barn er plaget av depressive symptomer.



95 prosent av alle barn og unge mellom 9 og 18 år har en smarttelefon. Så hva skjer med disse sårbare barna, når man legger til en digital dimensjon? Studien EU Kids Online har siden 2010 blant annet kartlagt barn og unges erfaringer med skadelig brukergenerert innhold på nettet, det vil si bruk av nettsider og forum om anoreksi, selvskading, narkotika og selvmord. Analyser viste også at barn og unge med slike erfaringer hadde dårligere psykisk helse enn andre. Tidligere i år ble 2020-tallene presentert, og de viser at antall barn med slike erfaringer for alle kategorier har gått betydelig opp i Norge – særlig blant jentene.



Dette kan være vanskelig å ta inn over seg. Men det må vi for å kunne hjelpe. Vi ta inn over oss at barna våre lever sine liv, på godt og vondt, på internett.



Lettere å chatte


At barn lever med sine ulike type utfordringer og sårbarheter også på nett, merker vi i Kors på halsen, som er Røde Kors’ nasjonale samtaletilbud for barn og unge. I over 30 år har vi lyttet til historiene til barn i Norge. Telenor og Kors på halsen har samarbeidet i alle disse årene, og blant annet sørget for at ingen barn skal måtte betale for å ringe. Under korona-krisen har Kors på halsen svart på mange flere henvendelser. I løpet av samtalene kommer det fram at bekymringer og frykt ofte henger sammen med relasjonerellerkonflikter, og de skiller ikke mellom om dette foregår på nett, og ellers. Vi vet at det er en sammenheng mellom de som mobbes på nett, og de som mobbes ellers. Vi merker også at flere ønsker å chatte med oss fremfor å snakke i telefonen. Det er lettere for de å betro seg ved å skrive.



Kjærester i koronaens tid

Denne utviklingen har vi fulgt tett de siste ti årene gjennom BRUK HUE, vårt undervisningsprogram om nettmobbing og nettvett. I løpet av disse årene har vi observert hvordan barn og unges liv offline og online smelter sammen. Det finnes knapt noe skille lenger. Dette har blitt enda tydeligere under koronapandemien. Som en lærer sa til oss: «Å diskutere nakenbilder passer midt i blinken nå! Når kjærester ikke kan møtes fysisk, kan presset om å sende nakenbilder til hverandre bli større».



Vi støtter regjeringens prioritering av midler til innsatsen mot internettrelaterte overgrep. Samtidig ser vi også at omfanget av frivillig deling av nakenbilder er stort. Ifølge en ny rapport fra Medietilsynet, har halvparten av norske ungdommer mellom 13 og 18 år blitt bedt om å sende nakenbilder av seg selv. Uansett hvordan et nakenbilde havner på avveie, er spredning og misbruk av bilder en grov integritetskrenkelse og et brudd på retten til privatliv. Det er bra at politiet får økte midler til sine nettpatruljer, men lærere og foreldre må våge å snakke om delingen av nudes. Det kan ikke lenger være sjokkerende at våre unge utforsker sin seksualitet med mobilen i hånda.



Store forskjeller i teknologibruk

Som mødre på hjemmekontor har vi sett at skolesektoren har tatt et digitalt kvantesprang i disse koronaukene, ofte med kreative og løsningsorienterte lærere i front. Men i BRUK HUE erfarer vi at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder å realisere mulighetene som ligger i teknologibruk.


Selv om koronakrisen har fått flere lærere og elever på nett, kan man ikke krysse av i læreplanen på «digital kompetanse» bare fordi alle elevene kom seg på Teams samtidig. Alle disse timene og dagene med klasserom på skjerm har skapt helt nye erfaringer, som må snakkes om og deles, særlig med skolesjefer og på rådhusene. Spesielt trenger de mest sårbare barna å få erfare bredden av digital kompetanse, og ledere trenger innsikt i hvilken digital kompetanse deres sårbare barn trenger.


Smaker vår egen medisin

Det sies at man ikke skal gå glipp av mulighetene i en krise. Når kommuner og andre mottakere nå skal realisere konkrete prosjekter av midlene, oppfordrer vi dem til ikke å ikke gå glipp av mulighetene i det digitale. Sammen skal Kors på halsen og Telenor nå utvikle et nytt e-læringsprogram slik at opplæringen av nye frivillige kan flyttes til elektroniske plattformer for å sikre god og trygg opplæring. Det vi har lært av digitaliseringen av BRUK HUE for elevene, skal vi nå bruke for å ta utviklingen av BRUK HUE for foreldre i en mer digital retning. Vi skal få smake mer vår egen digitale medisin.



Når vi kommer ut av denne krisen, tror og håper vi at vi er ferdige med trangen til å skille mellom livet på nett og ellers. Da vil vi som samfunn bli bedre i stand til å hjelpe de som trenger det mest. For disse sårbare barna kan bruk av teknologi være til stor hjelp, men da må hjelpeapparatet dykke ned i hva digital kompetanse faktisk betyr. Regjeringens øremerking av midler til de mest sårbare barna er prisverdig. Vi oppfordrer alle som nå skal realisere disse krisepengene til å anerkjenne at sårbarhet også har en digital dimensjon, på godt og vondt.