november 21

Skaderisikoen for unge bilførere nær halvert på 5 år

Figur 1: Risikoutviklingen 1980-2018.


Skaderisikoen for unge bilførere nær halvert på 5 år

Ny rapport gir en stadig sikrere bilpark, tryggere veier, de unges holdninger og atferd og prikkesystemet mye av æren for denne positive trenden. Det skriver Statens vegvesen i en artikkel:

Blant de andre trafikantgruppene er også statistikken generelt positiv. Risikoen for skade, ulykke og død for alle trafikantgruppene er nærmest halvert de siste ti årene.


Dette kommer frem i en ny rapport gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Statens vegvesen. Rapporten synliggjør at bredden i tiltakene i trafikksikkerhetsarbeidet langt på vei lykkes.

– Vi er veldig fornøyde med nedgangen i risiko som rapporten viser for de siste årene, og da særlig hos ungdom, sier avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Guro Ranes. Sammenlignet med andre aldersgrupper var ungdom en gruppe som tidligere hadde veldig høy risiko for å bli skadet i trafikken. Nå er denne risikoen halvert.

– Rapporten viser oss at det arbeidet, som er blitt gjort på mange fronter av mange parter over tid, gir gode resultater. Og når det gjelder den bedrede kunnskap og holdningene hos de unge, så vil jeg også trekke frem den nye føreropplæringen og kampanjearbeidet vårt, som også har bidratt til den positive utviklingen.

Når det er sagt, et ungt liv som blir ødelagt eller går tapt er alltid et for mye. Vi har en 0-visjon, som betyr at vi jobber for null drepte og hardt skadde i trafikken. Rapporten er innholdsrik og grundig, og viser oss hvor vi har hatt gode resultater. Den blir et nyttig verktøy for å vurdere hvor vi fortsatt må gjøre en innsats i tiden fremover, sier Guro Ranes.


Bedre sikkerhet og prikkbelastningssystem

– Den gunstige utviklingen blant unge bilførere skyldes først og fremst at vi har fått en stadig sikrere bilpark, men prikkbelastningssystemet har trolig også bidratt, sier forskningsleder Torkel Bjørnskau.
Bedre sikkerhetssystemer i nyere biler gir seg nå utslag også blant noe eldre biler som ofte kommer ungdom til gode, siden denne gruppen sjelden kjøper helt nye biler, og også låner foreldrenes bil. Trolig bruker også ungdom i større grad enn før dele- og leiebilordninger og får dermed nytte av nye bilers gode passive sikkerhet.

Prikkbelastningssystemet som er spesielt strengt for unge førere, har dokumentert effekt. Etter at systemet ble revidert i 2011 får ferske bilførere dobbelt opp med prikker de to første årene etter avlagt førerprøve. I 2019 ble ordningen ytterligere utvidet til også gjelde bruk av håndholdt mobiltelefon, som straffes med to prikker i førerkortet.


Kraftig nedgang i personskadeulykker i helgene

Risikoen for bilulykker har tradisjonelt sett vært høyere om nettene, og særlig om nettene i helgene hvor risikoen natt til søndag er rundt 11 ganger høyere enn en gjennomsnittsnatt. Men over tid har man sett en kraftig nedgang i personskader om natten i helgene, som også bidrar til den positive trenden. En mulig forklaring er at ungdom avtaler kjøring på sosiale medier.

– Fra 2010 til 2014 ble antall unge bilførere innblandet i personskadeulykker natt til søndag bortimot halvert fra 103 til 56. Fra 2014 til 2018 ble antallet igjen nesten halvert til 29 tilfeller. Fra 2010 til 2018 er nedgangen på hele 72 %. En viktig mekanisme bak denne gunstige utviklingen kan være at ungdom nå avtaler på forhånd på sosiale medier hvem som skal kjøre til/fra fester i helgene, og at det dermed er mindre promillekjøring enn tidligere, sier Torkel Bjørnskau.


En mer generell samfunnstrend som også kan forklare den gode utviklingen er at ungdom er blitt mer lovlydige og «skikkelige» over tid. Dette er dokumentert i mye annen sammenlignbar forskning, som Ungdata og IRIS.


Klare alder og kjønnsforskjeller

Ser man på risikofordeling over alder, har unge (og eldre) fortsatt høyest risiko, men tendensen for unge har blitt sterkt redusert over tid.


– Mannlige bilførere har høyere risiko for å bli drept enn kvinnelige og en viktig årsak er trolig at ulykker med mannlige sjåfører skjer i høyere hastigheter. Mange dødsulykker involverer dessuten en mannlig fører som har kjørt i ruspåvirket tilstand. Når det gjelder risikoen for å bli skadet bak rattet er risikoen større for kvinner enn for menn, sier Bjørnskau.


De eldste bilførerne har fortsatt høyere risiko enn andre grupper både når det gjelder de mest alvorlige ulykkene med drepte eller drepte og hardt skadde, og i de minst alvorlige ulykkene med kun materielle skader. Eldre er mindre fysisk robuste og blir mer alvorlig skadet i ulykkene de er involvert i, og de har flere småkollisjoner i forbindelse med rygging, på parkeringsplasser, osv.


Tung motorsykkel med stor risikonedgang over tid

Vi finner stor risikonedgang over tid blant tunge motorsyklister – trafikantgruppen som tidligere var verstinger i risikostatistikken. På 1980-tallet var gjerne den typiske eieren av tung motorsykkel i tjue­årene, mens i dag er gjennomsnittsalderen trolig rundt 50 år. Endringen i hvilke aldersgrupper som kjører tung motorsykkel er trolig en hovedforklaring på den store risikonedgangen som har skjedd i perioden 1985-2018. Men det har også vært gjort mye godt trafikksikkerhetsarbeid i mc-miljøet.

Nå er det de lette motorsyklene som har høyest risiko. Lett motorsykkel kan kjøres fra man er 16 år, og mange førere av lett mc er unge og dermed risikoutsatte.

Bedre sikkerhetskultur i frammarsj

Den generelle risikoreduksjonen på norske veier skyldes i stor grad myndighetenes systematiske arbeid med å forbedre veinettet. Det anlegges nye og sikrere veier med fysisk separering av trafikk, kryss bygges om til rundkjøringer, man bygger omkjøringsveier rundt byer og tettsteder og fotgjengere og syklister blir stadig bedre skjermet fra annen trafikk.

Farten på veiene har gått også ned de senere år. En eldre bilførerpopulasjon, effekter av trafikkontroller og prikkbelastning av førerkort er viktige årsaker, men også holdningsendringer blant trafikanter. Undersøkelser av trafikanters holdninger og atferd viser at flere aksepterer sikkerhetsrestrik­sjoner i trafikken og flere benytter sikkerhetsutstyr. Det kan type på at vi er i ferd med å få en bedre sikkerhetskultur i trafikken i Norge. Vi har også fått en stadig bedre akuttmedisin og varsling av ambulanse ved ulykker skjer raskere enn tidligere.
Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen.

Aktuell link