november 28

Barnefattigdom øker i over halvparten av landets kommuner




11,3 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2018, en økning på 0,6 prosentpoeng fra året før. Det viser nye tall fra SSB på barnefattigdom.no.


— Bufdir er bekymret for at den negative utviklingen for 2018 ble ytterligere forverret av koronasituasjonen.

Rapporter publisert av blant annet SSB og SIFO indikerer at de som fra før hadde lav inntekt og barnefamilier ble rammet ekstra hardt av permitteringer og oppsigelser som følge av tiltakene mot koronapandemien på vårparten 2020, sier direktør Mari Trommald i Bufdir i en melding:


Oversikten viser at det er 110 800 barn som vokster opp i en familie med vedvarende lavinntekt (også kalt barnefattigdom), en økning på nær 5 300 barn, fra året før. Andelen barn i familier med lavinntekt økte i over 60 prosent av kommunene. Det er store forskjeller mellom kommuner i samme fylke, storbyenes bydeler, og mellom delbydelene i Oslo.


Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har mer enn tredoblet seg siden 2001, og har høy utbredelse i de store byene. Barn i familier med lavinntekt har økt risiko for fattigdom og nedsatte levekår. Det var 60 800 barnefamilier med vedvarende lavinntekt i 2018, en økning på om lag 1 800 barnefamilier fra 2017.


Vedvarende lavinntekt betyr at en husholdning i snitt tjente under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene. En barnefamilie regnes som en husholdning med minst ett barn.


Særlig utbredt i store kommuner

Barnefattigdom er særlig utbredt i de store kommunene, og om lag en tredjedel av alle barna med vedvarende lavinntekt bor i en av landets sju største kommuner. Mange av de store kommunene har en høyere andel barn som bor i husholdninger med lavinntekt enn for Norge som helhet.


Flere av de store kommunene som Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø, Kristiansand, Drammen og Bærum opplever også en økning i omfanget av barn i familier med lavinntekt. Det bor flest barn i familier med lavinntekt i Oslo, men hovedstaden hadde den samme andelen barn i familier med lavinntekt i både 2017 og 2018 (17,8 prosent). Alle fylkene utenom Oslo opplevde en økning.


Visse kjennetegn

Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn som gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten, og barnefamilier uten yrkestilknytning er de barnefamiliene som er mest sårbare for vedvarende lavinntekt. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå.


Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør om lag 6 av 10 barn i lavinntektsgruppen. Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit – de tilhører oftere barnerike familier med lav utdanning, svak yrkestilknytning til arbeidsmarkedet og med høy avhengighet av offentlige støtteordninger.


Viktig oversikt

Nettressursen barnefattigdom.no er nå oppdatert med nye tall. Barnefattigdom.no har tall for alle kommuner i landet, bydelstall for de største byene, og delbydelstall for Oslo.


— Å se sammenhenger mellom de ulike levekårsområdene er viktig for å se virkemidler og tiltak i ett. På barnefattigdom.no får kommunene oversikt over hvor mange barn som er i risiko for dårlige levekår grunnet barnefattigdom i sin kommune. Dette er særlig viktig for kommuner som har opplevd at mange foreldre har blitt permittert eller mistet jobben under pandemien, sier Trommald.


Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere områder:

• Målrettede tiltak til barnefamiliene som sliter mest.
• Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene må organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.
• Støtteordninger for barnefamilier med lavinntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi.
• Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern