desember 05

Økt sykefravær som følge av koronapandemien. Øker mest blant eldre og menn


Det totale sykefraværet i 3. kvartal er 6,2 prosent, viser sesongjusterte tall. Det er en økning på 5,9 prosent siden forrige kvartal. Sykefraværet er dermed høyere enn før koranapandemien, men fortsatt litt lavere enn i 1. kvartal, da pandemien brøt ut i Norge opplyser NAV i en oversikt:

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet er 5,3 prosent og det egenmeldte 1,0 prosent. Sammenlignet med 2. kvartal er det en svak økning (+ 1,2 %) i det legemeldte fraværet. Det egenmeldte fraværet økte kraftig (+ 41 %) fra et rekordlavt nivå i forrige kvartal.


Det totale sykefraværet er 4,8 prosent for menn og 7,9 prosent for kvinner, og økte denne gang mer for kvinner (+ 8,0 %) enn for menn (+ 2.8 %). Det legemeldte fraværet økte derimot bare for kvinner (+ 3,1 %) og gikk litt ned for menn (- 1,6 %).


For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det vanligvis justert for sesongvariasjoner. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet, har vi ikke justert for influensa- eller koronadiagnoser.


– Koronapandemien har hatt en større effekt på sykefraværet i 3. kvartal enn i 2. kvartal. Det er særlig det egenmeldte sykefraværet som nå øker kraftig. Vi må tilbake til våren 2017 for å finne like høyt nivå på egenmeldt fravær. Det legemeldte sykefraværet viser kun en svak økning, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.


Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før.


Fortsatt økning i det legemeldte sykefraværet

Det legemeldte sykefraværet i 3. kvartal var på 4,5 prosent. Det er en økning på 5,7 prosent fra 3. kvartal 2019. Det er dermed fortsatt en koronaeffekt, men mindre enn i 1. kvartal, da det var en økning på 11,4 prosent sammenlignet med 1. kvartal i fjor.


Totalt var det 495 500 legemeldte sykefraværstilfeller i 3. kvartal. Det er en økning på 23 400 (+ 5 %).


– Økningen i antall legemeldte sykefraværstilfeller er nesten utelukkende relatert til luftveissykdommer, altså en tett og naturlig konsekvens av koronapandemien. Antall tapte dagsverk som følge av luftveissykdommer økte med hele 52 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, og står for omtrent halvparten av økningen i det legemeldte sykefraværet, sier Holte.


Sterk økning i flere bransjer

Sykefraværet har økt betydelig i bergverksdrift og utvinning (+ 11,0%), bygg- og anleggsvirksomhet (+ 10,8%) og forretningsmessig tjenesteyting (+ 8,9%). I tillegg er økningen betydelig i transport og lagring (+ 8,5%) og industri (+ 8,2%).


– Økningen kan henge sammen med at disse næringene er særlig sterkt rammet av konjunkturnedgangen i norsk økonomi. De lar seg i tillegg vanskelig kombinere med hjemmekontor, noe som øker risikoen for smitte for disse arbeidstakerne, sier Holte.


Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet med 6,5 prosent. Dette er opp 7,2 prosent fra samme kvartal i fjor. Helse- og sosialtjenester er også den næringen med flest tapte dagsverk, med i underkant av 2 millioner tapte dagsverk i løpet av kvartalet.
Næringer som i liten grad har blitt påvirket av koronapandemien og som har hatt en nedgang i sykefraværet, er finansiering- og forsikringsvirksomhet (- 10,6 %), informasjon og kommunikasjon (- 6,2 %), offentlig administrasjon (- 3,2 %), og elektrisitet, vann og renovasjon (- 1,8 %). I tillegg observerer vi en svak nedgang innen overnattings- og serveringsvirksomhet (- 0,7 %).


– Dette er næringer som i stor grad kunne gå over til hjemmekontor, og behovet for sykmelding ved ulike lettere lidelser er dermed mindre. At det er omtrent uendret sykefravær i overnattings- og serveringsvirksomhet henger sammen med at vi i 3. kvartal fanger opp situasjonen i sommermånedene, da denne næringen hadde betydelig høyere aktivitet enn tidligere i pandemien, sier Holte.


Sykefraværet økte mest blant eldre og menn

Det er en økning i sykefraværet i alle aldersgrupper, men det er eldre over 55 år som har den kraftigste økningen i sykefraværet, og økningen er høyere jo eldre man er. For den eldste aldersgruppen er økningen på 10 prosent for aldersgruppen 65– 69 år.
– Det har sannsynligvis sammenheng med at de eldste i befolkningen er de som i størst grad er i risikogruppen for covid-19. De er antakelig engstelige for å utsette seg for smitte og blir oftere sykmeldt av legene, sier Holte.


De mellom 20 og 24 år har den laveste økningen i sykefraværet med 3 prosent. Menn har hatt en større økning i sykefraværet (+ 7,7 %) enn kvinner (+ 4,2 %). Når vi ser bort fra de eldste aldersgruppene er det menn i alderen 35 til 39 år som har den største økningen, med hele 10 prosent økning sammenlignet med samme tid i fjor. Kvinner i samme aldersgruppe har en økning på kun 2,2 prosent.


Størst økning i Rogaland, minst i Oslo

Sammenlignet med 3. kvartal i fjor, har alle fylker hatt en økning i 3. kvartal i år. Sykefraværet har økt mest i Rogaland (+ 9,1 %). Deretter fulgte Vestland (+ 9,0 %) og Troms og Finnmark (+ 8,4 %). Oslo har den laveste økningen i sykefraværet sammenlignet med samme tid i fjor (+ 1,6 %).