mars 04

Kan forvente flere nye arter i norsk natur fremover



Den antatte gullsjakalen fanget av viltkamera 14. juli 2020. Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet.


Det er trolig en gullsjakal som har blitt observert i Lakselv de siste årene. Miljødirektoratet arbeider med å få verifisert meldingene.




– Hvis dette er en gullsjakal er det sannsynligvis snakk om en naturlig spredning og den vil da ikke defineres som en fremmed art, sier avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Miljødirektoratet i en melding:


I juli i fjor fikk Statens naturoppsyn melding om observasjon av en mulig mårhund i Lakselv. Mårhund er en uønsket fremmed art som ikke har spredt seg naturlig til Norden, og det ble satt opp viltkamera i området for å innhente informasjon.
I løpet av sommeren fikk vi sju bilder av et ukjent dyr tatt på to ulike datoer. Bildene viste at det ikke kunne være mårhund.


Porsanger kommune oversendte i februar i år bilder de hadde fått fra en privatperson i samme område i 2019 og 2020, og kommunen mistenkte det kunne være en gullsjakal.


Ikke nødvendigvis uønsket

Endringer i arters utbredelse er en del av naturens gang, klimaendringene vil i mange tilfeller påskynde slike endringer. Vi vil derfor trolig se flere nye arter i norsk natur i tiden framover. Vi kan ikke uten videre si at nye arter som kommer til Norge av «egen maskin» er uønsket. Det må i så fall være et resultat av grundige vurderinger av omfanget av eventuelle negative virkninger.


En del dyr og planter defineres imidlertid som fremmede arter i Norge. Dette betyr at de har spredt seg hit ved menneskets direkte eller indirekte hjelp, og at det ikke er artens egen spredningsevne som er inne i bildet.


Villsvin og amerikansk mink er godt kjente eksempler på fremmede arter i Norge. Villsvin har spredt seg til Norge fra utsatte bestander i Sverige, mens minken har etablert seg i norsk natur etter rømninger fra pelsdyroppdrett. Det er altså ikke disse artenes naturlige spredningsevne som har medført at de nå er etablerte i norsk natur. Fremmede arter som kan utgjøre en risiko for naturmangfoldet eller skade samfunnet på andre måter er uønskede.


For mink og villsvin og flere andre fremmede arter er det egne bekjempelsesplaner for å stoppe spredningen.


Regjeringen lanserte sist høst en ny tiltaksplan mot fremmede skadelige organismer.


Naturen er i endring

Gullsjakalen har de siste årene utvidet utbredelsesområdet sitt uten menneskelig inngripen. Som for mange arter er det sannsynligvis klimaendringene som gjør at den etablerer seg i nye områder.


– Naturen må i hovedsak få endre seg i takt med naturlige prosesser og også tilpasse seg klimaendringene. Vi bør ikke uten videre gå aktivt gå inn og stoppe endringer i arters utbredelsesområder. Hvordan vi skal forholde oss til en natur i endring og hvilke konsekvenser det vil få for oss vil uansett bli en viktig diskusjon i årene framover, sier Myklebust.


Fakta: Gullsjakal

Gullsjakal er en slektning av ulv og tamhund. Utseende er likt ulv, men den er mye mindre.

Den har først og fremst vært utbredt i et sørligere område fra Italia i vest til Thailand i øst.

De siste årene har det vært flere observasjoner lengre nord, blant annet i Finland.

Den er ikke en truet art, og bestanden i Europa ble i 2016 estimert til 70.000.